Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Alt føles helt håpløst ut

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Alt føles helt håpløst ut

jan 9 2018 - 17:54
Jeg begynte å studere medisin i Polen denne høsten. Det er noe jeg alltid har sagt at jeg vil gjøre, så har aldri tenkt på andre alternativer. Jeg var først i militæret et år før jeg dro til Polen. Etter et par uker ble jeg mer og mer lei meg, og gråt veldig ofte.
Jeg savner familien min og er veldig ensom. Bor alene og har egentlig ikke blitt noe godt kjent med noen her. Alt føles så tungt, og nå gråter jeg hele tiden. Klarer nesten ikke å holde meg på skolen, sitter med tårer i øynene på forelesning. Og når jeg kommer til leiligheten klarer jeg ikke å lese mer enn en liten stund før jeg begynner å gråte, eller blir veldig sliten i hodet. Jeg sover dårlig om natten, men på morgenen vil jeg bare sove. Tanken om å være her i 6 år er helt knusende. Hver gang foreldrene mine ringer med på FaceTime må jeg holde tilbake tårene, fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal si hvordan jeg føler det.
Jeg føler meg veldig mislykket.
I tillegg er jeg veldig bekymret for familien min, og jeg går og engster meg for dem, er veldig redd for at de en gang ringer og det har skjedd noe dårlig.
Jeg har lyst til å flytte tilbake til Norge og studere et sted hvor jeg kan reise hjem ofte. Jeg vil også til Norge fordi her i Polen føler jeg meg veldig som en alien, kan bare litt av språket, og jeg er ikke glad i å tiltrekke meg oppmerksomhet, som jeg gjør når jeg må snakke engelsk, noe de ikke forstår.
Det å bli lege virker så meningsløst når jeg må ha det sånn her hver eneste dag.
Avatar

Hei

mai 30 2018 - 18:01
Er ikke meningsløst, tenk på alle du kan hjelpe når du er ferdig.

Er i grunnen forståelig at en kan ha hjemlengsel og føle seg ensom i en slik du sitter i. Til foreldrene dine kan det nok hjelpe å være ærlig. Si at du synes det er litt tungt og at du i grunnen savner hjem igjen til venner og familie.

Er ikke den mest sosiale og opomerksomhetssøkende personen, så vet det er lettere sakt en gjort, men prøve å stifte litt bekjentskap til klassekammerater og gjerne be noen med ut på en kaffi av og til.

Prøv å snu ting til noe posetivt. I stede for å se på tiden du har igjen, hopp til når du er ferdig å tenk på hva du skal gjøre når du er ferdig. Alle de spennende folkene du skal få møte på kontoret ditt å skal få bli kjent med. Hjelpe dem med alt fra baggateller til livsendrende hendelser
Til forsiden