Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

vi blir kastet ut av leiligheten

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

vi blir kastet ut av leiligheten

nov 17 2017 - 18:50
jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. blir kastet ut snart, vært opp og ned i 1 år. mine tanter og onkler, samt en av mine foreldre, har arvet boet jeg leier. med familie.
har leid her i mange år. huseieren, som døde, hadde stor interesse av å la oss bo her så lenge vi ville og til vi kunne kjøpe oss noe eget.

jeg fikk ptsd etter sykdom, og har slitt med det i flere år nå. Alvorlig. Mye angst, og mye sosial angst som har hemmet meg fra å fullføre vgs og komme meg en vei videre her i livet. Jobb har vært uaktuelt. Er sammen med en som jobber, men får ikke lån alene, fordi vedkommende kun tjener 170kr/t. For lite til å betjene et lån alene. Det er et kjempeproblem.

Jeg har hatt perioder det siste året der jeg har fått panikk og hatt det vondt pga dette, men så har fam.medlemmer (arvtakere) berolighet meg og oss med "neida, slapp av, det ordner seg - vi finner en løsning for alle parter". Og så går det 4 mnd, så snur de helt plutselig og slår i bordet med: "NÅ SKAL VI SELGE, se til h å finne dere et nytt sted å bo :) ".

Så nå er vi der. Jeg bor i et dyrt område, har ikke råd til å leie her fordi jeg er sjuk og går på aap. skal vi ha noe beboelig, må vi ut med 12000 i mnd bare i leie.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er bitter, skylder på meg selv, er forbannet på meg selv fordi jeg ble og er syk, selv om jeg vet at det ikke er min egen feil. Sånt skjer bare. Jeg kan ikke noe for at jeg har fått traumer, eller at jeg ble mobbet så jeg fikk sosial angst. Jeg vet egentlig det, likevel skylder jeg på meg selv.

Holder på å få dødsangst nå og tenker mye dumt. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gråter bare hele dagen, får ikke sove om natten, kroppen er i høyspenn og jeg har nesten ikke matlyst (men innimellom så overspiser jeg noe voldsomt, det hjelper faktisk litt - døyver smerten). Jeg føler at JEG HAR sviktet familien ved å være syk. OK, jeg ble ikke advokat med 900 000 i årslønn, jeg kan ikke forsørge familien min. Hey, jeg klarte ikke engang å tjene 300 000 i året. Så lite klarte jeg i livet. Det er min feil, alt sammen, føler jeg. Hva skal vi nå, bo i kommunal bolig!? Jeg føler det er et enormt nederlag. Jeg var på vei et sted, jeg var flink. På vei opp, spurte du meg for 2 dager siden hadde jeg vært positiv. Så fikk jeg dette slaget i magen med at nei, nå er det over, nå skal dere ut. Ingen hensyn tas. De lar ikke engang foreldrene mine kjøpe huset, det skal ut på markedet til høystbydende og gjør alt som står i deres makt for å øke taksten. Penger er tykkere enn blod.

Ja.. jeg holder på å få sammenbrudd. Min bedre/verre halvdel tar ikke ansvar for noenting, ligger bare i sofaen med iPad. Later som problemet ikke eksisterer (skjønner det, hadde vært digg å få til det sjøl!), men det betyr at alt havner over på meg. Alt ansvar, alle tanker, alle idéer. jeg har det virkelig ikke noe bra nå
Avatar

Re: vi blir kastet ut av leiligheten

nov 18 2017 - 23:06
Hva slags bolig kan du kjøpe ?
Avatar

Re: vi blir kastet ut av leiligheten

nov 19 2017 - 00:43
Jeg forstår veldig godt at det oppleves veldig vanskelig å måtte flytte når du er i den situasjonen du er i. Samtidig forstår jeg familiens ønske om å få ut arven, selv om jeg synes de går fram på en noe hensynsløs måte.

Det er litt uklart for meg om du føler du må bo i samme område, eller om du kan flytte andre steder for å bo litt billigere. Om jeg skal være litt hard mot deg, må jeg si at det ikke er en menneskerett å bo i den dyreste bydelen, og det fins sikkert hyggelige, men billigere bydeler også. Selv bor jeg i en av de største byene i Norge, og prisene er deretter. Likevel er det fullt mulig å finne en ok bolig hvor det er plass til et par. Kanskje det å finne en grei leilighet ikke er så umulig som du tror? Det er fort gjort å tenke litt mer negativt og krisemaksimere når man opplever at man ikke akkurat har hatt det enkelt i livet. Likevel har jeg tro på at dere kan finne et sted å bo.

Jeg synes heller ikke du skal tenke at du har sviktet familien. Du valgte ikke å bli syk, det var bare sånn det ble. Jeg kjenner uansett få familier som drømmer om at deres medlemmer skal bli advokater med høye årslønner. Uten at jeg vil si noe stygt om advokater, ville jeg langt på vei foretrukket et familiemedlem med tid til meg, enn en som stadig måtte jobbe overtid og hadde fullt fokus på penger.

Når det gjelder framtiden, ser du for deg at du noen gang kan jobbe bare litt? For meg kan det virke som at du synes det er vanskelig at du ikke hører til en plass, og at du ønsker å bidra på en eller annen måte i samfunnet. Kanskje du i framtiden kan jobbe litt? Eller kanskje du kan gjøre noe frivillig arbeid, slik at du får erfare at du faktisk har noe å tilby du også - selv om du ikke er advokat eller superrik. For det er jeg sikker på at du har. Klem.
Avatar

Re: vi blir kastet ut av leiligheten

nov 21 2017 - 23:17
Hvordan går det med deg som startet tråden? Håper det går bedre. Stor klem fra meg.
Avatar

Re: vi blir kastet ut av leiligheten

nov 26 2017 - 11:42
Har du noen venner eller bekjente du kjenner du kan bo hos midlertidig? Forhør litt på facebook I grupper og du kan være heldig.

Og mulig kommunal bolig for en liten periode, til du får stabilisert deg mer. Kjenner mange som bor i kommunal bolig.
Avatar

Takk for svar

nov 30 2017 - 13:47
Tusen takk for svar, alle sammen :) :) Setter veldig stor pris på det :) Svarer enkeltvis nedover nå:


Blaa_fisk: Vi kan ikke kjøpe noe. VI kan kanskje ta opp lån sammen med min far, med ham som medeier, og det er det jeg håper på nå. Bare for å få stabilitet. Men ingenting er sikkert enda, venter på en takst på huset.

solamis88: Ja, vi har blitt forvirret, for først var det snakk om en løsning for "alle parter", min far (som er medeier i dette huset) ønsker faktisk ikke å selge huset fordi det er hans barndomshjem. Men resten av søskenflokken ønsker det... For å få sine penger. Og jeg FORSTÅR at de vil det, det er bare noe med det å slutte med det å være samarbeidsvillige. Og det med vår situasjon, mine foreldre har ikke sagt annet enn at vi som bor her har vanskelig for å finne oss et annet sted akkurat nå. Det er alt de vet. Og det er best om det forblir på den måten :/
Jeg har sett etter leil. i 3 forskjellige fylker, hovedproblemet er at min bedre halvdel har en jobb han må gå til. Vi kunne flyttet til hans hjemby, langt unna, men da mister han jobben. Men det er det mye billigere å bo. Hva da, får han arbeidsledighetspenger fra nav? Jeg vet ikke. Vi har også ei hytte i familien som vi kan bo på i noen mnd dersom vi blir kastet ut nærmere våren (er 3 mnds oppsigelsestid her, så får vi beskjeden i januar så flytter vi ut i april). Men da må vi kvitte oss med nesten alle tingene våre (som er arvet etter bestemor etc, affeksjonsverdi).

isolertjente: Jeg har ingen familiemedl. jeg kan bo hos, dessverre. Men vi skulle ha et familiemøte snart der mine søsken også skal være tilstede for å høre om vi kan finne en løsning på dette her.

Men jeg har nå begynt å få fysiske symptomer på stresset, har ikke sovet ordentlig på snart en måned, er kvalm, svimmel, har migrene, får hetetokter og dødsangst (panikkanfall der du tror du skal dø), og jeg får panikk av den minste lille ting. F.eks hvis det er slutt på tannkrem, er det helt krise for meg. Jeg er på randen.
Avatar

Re: vi blir kastet ut av leiligheten

des 7 2017 - 10:53
Nå har jeg begynt å få grått hår på grunn av alt dette stresset. Ikke bra. Fant hårene i går. Jeg er som brukernavnet tilsier relativt ung. Men dette blir bare for mye for meg nå, i går gikk jeg rundt med en kraftig uro hele dagen. Luftet mine tanker til min kjæreste om at jeg har tenkt på å hoppe foran toget og så videre.

Seriøst, jeg kommer IKKE til å GJØRE det, men det må være lov å si at tanken har streifet meg. Psykologen vet om det. Det er noe med det å innbille seg at det finnes en løsning på ting.
Til forsiden