Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

angst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

angst

nov 21 2017 - 02:38
Hei. Jeg er en gutt på bare 14 år, som har hatt angst hele livet. Vel, når jeg var mindre var det sånn at jeg ikke turte å sitte alene i bilen når mamma/pappa var inne i butikken, turte ikke være på overnattinger, være alene hjemme osv. Men nå i det siste har det kommet noe litt nytt. Nemlig helseangst. Alt startet med at moren min døde av kreft for snart 2 år siden, da jeg begynte å google symptomer på dette fordi jeg hadde hørt at det var arvelig. Så jeg søkte opp symptomene, og fikk opp en lang liste med en rekke symptomer. Helt siden da har jeg hatt dette litt diskre i bakhodet og gått rundt å tenkt på det helt siden da.

For rundt 1-2 måneder siden, fikk jeg mitt aller første store angstanfall. Jeg satt å spilte med noen kompiser, hvor jeg plutselig følte frykt. Jeg vet ikke hva jeg fryktet men jeg ble hvertfall utrolig redd. Jeg trykket på av-knappen på pcen min og begynte å skjenne på hjertet mitt, det dunket kjempefort, jeg fikk pannik og løp ut på verandaen. Jeg skalv, hadde åndenød, brystsmerter og "ut av kroppen følelse" det anfallet varte hele den natten. (Jeg sa i fra til min far) Det første jeg gjorde når jeg våknet dagen etter, var å google dette. Fordi jeg visste jo ikke at dette var et angstanfall. Om jeg husker rett så søkte jeg opp: "plutselig vondt i brystet" da kan du jo tenke deg hva som kom opp... Jo hjerteinnfarkt. Når jeg så dette visste jeg helt ærlig ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg satt i stolen og godtok at jeg snart skulle død, at jeg var ferdig.

Siden da har jeg fått 2-3 anfall på skolen, hvor jeg bare har dratt hjem uten tingene mine med meg. Dette har også ført til at skolen har kontaktet barnevern. Men ok, nå skal jeg si det jeg egentlig ville frem til hele tiden. Bare et par timer før jeg skriver dette, hadde jeg et anfall. Det værste anfallet jeg har hatt. Jeg fikk en ny type brystsmerte, som var som om noen stakk en kniv inn i brystet mitt. (Venstre side litt inn mot midten) Skal prøve å demonstrere hvordan det var *knivstikk* ........ *knivstikk* ...... *knivstikk osv. Smerten kom tilbake ca vært 10 sekund. Dette har vart helt siden anfallet. (3 timer) Det gjorde mest vondt på starten og gjør mindre og mindre vondt. Så er det noen andre her som har opplevd dette før? Vil forresten påpeke at jeg venter på time hos psykolog.
Avatar

Re: angst

nov 22 2017 - 04:24
Det høres ut som panikkanfall. Desto mer du bekymrer deg for at det skal skje igjen, desto større sjangs for at det skjer igjen dessverre.

Du skal nok ta det helt med ro kjære deg, for hjerteinfarkt er det nok ikke. ett panikkanfall kan føles svært vondt, det er helt klart. Men om det hadde vært hjerteinfarkt hadde du ikke klart å komme deg hjem fra skolen på egenhånd. Forstår frykten for alvorlig sykdom, angst er en alvorlig sykdom. Bra du har kontaktet psykolog.

Jeg har hatt panikkanfall før, den første gangen våknet jeg midt på natten, full panikk, den første tanken som slo meg var at nå var det min tid til å dø.. Jeg løp rundt i huset og følte at jeg skulle dø, og om ikke anfallet skulle ta livet av meg så fikk jeg en intens følelse at jeg burde gå på kjøkkenet å stikke en kniv i magen (noe jeg heldigvis ikke gjorde). Etter en stund var det hele over, og jeg våknet i sengen dagen etter. Jeg vet ikke hvor lenge dette anfallet varte, men det føltes som en evighet.

På den tiden var jeg ekstremt sliten, jeg var ofte alene med barna (som da var veldig små), barnefar jobbet på Nordsjøen. Jeg ringte han i panikk dagen etter å forklarte hva som hadde skjedd, fikk lite respons fra barnefar, noe som førte til større frykt for anfall.

Jeg inngikk avtale med søsteren min om at hun skulle ringe meg hver morgen klokken 08:00, og om jeg ikke tok tlf måtte hun komme så fort som mulig (i tilfelle jeg var død, noe som var reelt for meg å tenkte at kunne skjer). Dette betrygget meg veldig og det tok tre år før jeg fikk neste anfall.

Dette anfallet kom da jeg hadde kranglet med kjæresten min, jeg følte en akutt kvalme spre seg i kroppen, samtidig med sinne fra kranglene, og plutselig kunne jeg ikke puste.. Av ren reaksjon satte jeg meg ut på trappa, med hode i fanget, pustet så rolig jeg kunne, helt inn og helt ut.. kroppen skalv, tårene presset på og det føltes som jeg skulle bli kvelt. Men jeg fortsatte å puste, helt inn og helt ut samtidig som jeg rugget kroppen min frem og tilbake med hodet i fanget. Plutselig så slapp det, og akkurat der å da følte jeg meg helt tom, og lettet.

Denne metoden har fungert i senere tid også. Og jeg er ikke like redd for disse anfallene lenger, og har derfor ikke hatt anfall på over ett år nå.

Håper det kommer til nytte.. Du er så ung, du har hele livet fremfor deg. Grip sjansen, ta i mot all hjelpen du kan få, og stå på ditt for å få den hjelpen du trenger.

Jeg var slik som deg da jeg var liten, kronisk redd, kunne ikke sove borte, kunne ikke være alene, redd for leger, tannleger og det meste egentlig. om det henger sammen med ADHD diagnosen min eller ikke vet jeg ikke. Men jeg vet at flere med ADHD sliter med slike ting.

Masse lykke til, jeg heier på deg :)
Avatar

takk

nov 22 2017 - 18:48
Tusen takk, Trine!
Avatar

Re: angst

nov 22 2017 - 20:08
Hei, da jeg hadde mine første panikkanfall var jeg også livredd for å dø. Var også overbevist om at det var hjerteinfarkt, selv om jeg har overlevd hver gang, men hver gang det skjer så blir man jo usikker likevel :) Brystsmerter er, så vidt jeg har skjønt, veldig vanlig ved panikkanfall. Prøv å slappe av, kanskje snakk litt med faren din om du synes det er greit?
Håper du får rask og god hjelp slik at du kommer deg ut av dette :)
Til forsiden