Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Stressrelatert angst, noen som kjenner seg igjen og kan hjelpe?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Stressrelatert angst, noen som kjenner seg igjen og kan hjelpe?

sep 28 2017 - 15:11
Jeg er 23 år og holder nå på med mitt siste år på en 5 årig ingeniørutdanning. Jeg har snart altså gått 18 år sammenhengende på skole. Min angsthistorikk går tilbake til barneskolen, da jeg i en periode følte at jeg ikke fikk puste skikkelig. Problemet var at jeg følte at jeg ikke klarte å trekke pusten dypt skikkelig. Dette ble etterfulgt av prikkinger i korsryggen, og endte som regel med dobesøk, hvor jeg etterpå fikk puste skikkelig. I denne perioden var jeg også sykt opptatt av bakterier, og klarte ikke å gå på do på elevtoalettet på skolen fordi jeg syns det var så ekkelt. Jeg var til lege på denne tiden, og ble testet for det ene og det andre (astma etc.) men legene fant selvsagt ingenting. Jeg har skjønt i ettertid at dette måtte ha vært en type angstanfall. Ellers hadde jeg det fint på ungdomskolen og vidergående, men når jeg begynte på universitetet så kom samme type problemer tilbake, spesielt knyttet opp mot eksamen og vanskelige fag. Da opplevde jeg mer panikkangstanfall med pustebesvær, og fikk også bekreftet av lege at dette måtte være panikkangst. Etter at jeg fikk bekreftet det i 2013 så har jeg stort sett klart å unngå angstanfall ved å puste med magen og si til meg selv at dette ikke er farlig. Jeg er selvsagt som mange andre med denne typen utfordringer redd for at det skal være noe galt med helsa, at jeg skal slutte å puste osv., men jeg har jo skjønt at det stort sett er psyken som er skyld i symptomene. Nå er jeg igjen inne i en veldig stressende periode da jeg egentlig er litt lei av masteren jeg har valgt, og ikke trives så godt med studiet. I tillegg pendler jeg til skolen, og det tar ca. 3 timer av dagen med bil (et par ganger i uka). Til våren begynner jeg også på masteroppgaven min. Som sagt så klarer jeg å avverge panikkangsten når jeg kjenner at den kommer, men i tillegg har jeg begynt å oppleve andre symptomer. Jeg har blant annet migrene med aura som utløses ved stress/perioder med mye lesing/jobbing med skjerm. Den er jo veldig vanskelig for meg å kontrollere. Den har vært av og på i løpet av de siste 3-4 årene. Den siste uken har jeg også hatt veldig løs mage lignende den magen jeg har ved panikkangst, og for noen uker siden hadde jeg en ubehaglig opplevelse med en slags dejavu. Det er vanskelig å forklare hvordan det skjedde, men plutselig så husket jeg ting jeg hadde drømt og så ble jeg bare veldig forvirret og ble usikker på hva som hadde skjedd og ikke skjedd i virkeligheten. Det hele gikk over fort men jeg ble selvsagt redd. Jeg kan ha veldig rare og levende drømmer, og jeg har lest om søvnparalyse og er veldig redd for at jeg plutselig skulle oppleve dette selv. Også her hjalp det å si til meg selv at det helt sikkert bare er psyken. I tillegg opplever jeg nå økt følsomhet overfor lys, og jeg er veldig var for synsforstyrrelser. Jeg kan f.eks. se små lysglimt av og til, i tillegg til "flyterene" jeg har til vanlig. Ser jeg ting i synsfeltet som jeg ikke har sett før så kan jeg fort bli redd. Jeg synes også det kan være vanskelig å se på skjerm/tv/powerpoint. Jeg ser dårlig i utgangspunktet og bruker briller, men jeg kan jo ikke fly rundt og endre styrke hele tiden, det blir dyrt. I tillegg tenker jeg at det kan jo være jeg har kreft i hjernen (klassiker), men jeg prøver også her å si til meg selv at det ikke er noe farlig. Utover dette har jeg en gang opplevd prikking i tungen, jeg kan være glemsk, distrè (Alzheimers tenker jeg alltid da, selvsagt). Jeg kan også ha perioder med dødsangst eller angst for å bli gammel. Stort sett, om jeg googler noen av "symptomene" mine og det jeg opplever, så dukker angst opp som resultat.

Jeg syns det er veldig vanskelig å skille mellom hva som er psykisk og hva som faktisk er vanlig sykdom eller helseplager. Løs mage f.eks., har jeg løs mage nå pga. stress eller har jeg en infeksjon? Ser jeg dårlig, trenger jeg nye glass i brillen min eller er det bare stress/angst som gjør det verre? Jeg vil heller ikke belaste fastlegen min med alle disse symptomene mine. Han kjenner til at jeg sliter med stress/angst, og han er veldig flink til å forklare og hjelpe. Jeg har hatt en time hos psykolog da jeg hadde mine første angstanfall i begynnelsen av utdanningen. Hun forklarte meg litt om mekanismene i kroppen (når kroppen føler seg truet går den i kampmodus, og svekker derfor andre funksjoner for å bruke mer energi andre plasser, altså derfor må jeg ofte på do ifm. angstanfall)

Er det noen som opplever noe av det samme? Og er det noen som har tips og triks de har lyst til å dele med meg? Er det noen som har bøker de vil anbefale?

Jeg er også redd for all denne "fortrengingen" jeg gjør med å si at det bare er psyken kommer til å ende i et skikkelig stort anfall som jeg ikke klarer å kontrollere. Men det jeg egentlig tenker mest på er hvor lenge jeg må leve med dette. Kommer det til å fortsette over i arbeidslivet eller er det på grunn av det krevende studiet? Jeg vil jo bare bli ferdig men jeg føler at psyken min motarbeider meg veldig mtp. synet og migrenen, og det fører meg jo egentlig bare over i en vond sirkel der stressnivået øker og jeg ikke får gjort noe med det. Jeg klarer ikke å jobbe med skolearbeidet når jeg har vondt i hodet og ikke klarer å fokusere med synet. Kommer det til å bli verre eller kan det hende at det forsvinner med alderen og overgangen til jobb? Er det noen som har erfaringer med overgang fra skole til jobb?

Til slutt kan jeg nevne at jeg snakker med foreldrene mine og samboeren min og noen venner om dette, men jeg ser og hører på dem at det er vanskelig å forstå, og det skjønner jeg godt. Spesielt samboeren min har en litt klønete tilnærming til det hele. Jeg har vanskelig for å forstå det selv også, jeg har jo all grunn til å være lykkelig og jeg er motivert for å bare bli ferdig med skolen, men som sagt så motarbeider jeg meg selv og det er bare frustrerende.
Avatar

Re: Stressrelatert angst, noen som kjenner seg igjen og kan hjelpe?

okt 1 2017 - 21:16
Jeg har gått gjennom mye av det du beskriver her. Og er pt i overgangen fra skole til jobb som har sine ups and downs. Hvis du har spørsmål om mine opplevelser, håndtering og erfaringer er du velkommen til å skrive en privat beskjed :) Jeg har selv de tankene noen ganger når kroppen reagerer (f.eks med lyssensitivitet eller hjertebank osv) at det kunne jo være noe alvorlig.

For min del fikk jeg litt mer angst når jeg var ferdig med skolen. Plutselig stod jeg uten rammer, jeg skulle selv bestemme nå. (her skal det nevnes at jeg også var hjemløs, blakk og med kjærlighetssorg - så det var ikke kun å bli ferdig med skolen som utløste mer angst). Men etter litt tid er jeg tryggere i meg selv og angsten er nesten borte.
Avatar

Re: Stressrelatert angst, noen som kjenner seg igjen og kan hjelpe?

okt 3 2017 - 21:26
Hei, jeg har også en angst som er trigget av stress blant annet. Jeg har hatt det i halvannet år nå så har hatt det meste av symptomer og kroppen overrasker meg stadig med nye. Jeg gikk til fastlege samtidig som jeg gikk til psykiater. På den måten så fikk jeg sjekket ut alt det fysiske, å det roet meg bra mye ned. Det er bare å skrive til meg på pm hvis jeg kan hjelpe til på noen måte. :)
Til forsiden