Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sterk angst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sterk angst

mars 6 2017 - 11:16
Jeg har slitt siden igår med sterk angst som utmatter meg og slår meg helt ut. Tror det kommer av at jeg tenker mye på sønnen min som ble tatt ifra meg rett etter fødselen. Det kan sammenlignes med en form for panikkangst for at jeg aldri mer får se han, og at jeg er mor uten å få lov å "være" det i praksis. Er det noen der ute som kan gi meg noen tips på hva jeg kan gjøre for å føle meg bedre? Å ta medisiner vil jeg ikke, da jeg vil føle meg bra uten. Takk for at du tok deg tid å lese :-)
Avatar

Re: Sterk angst

mars 24 2017 - 12:42
Hei Kuseraka,
jeg leste innlegget ditt og jeg føler med deg. Jeg tenker det ikke er rart du blir slått ut av angst etter hva du har opplevd. Jeg er selv mor, og kan bare forstille meg hva slags følelser og tanker du sitter med. Det å gå gravid og knytte bånd til den lille der inne, og så gå gjennom en fødsel (du er en heltinne som fikk babyen ut) og med alle hormonene i kroppen, er ganske spesiell opplevelse og med mange følelser. Det å bli tatt i fra barnet sitt etter dette, må ha vært en veldig vanskelig opplevelse. Og jeg tenker at det er helt normalt at du har tanker om at du ikke får se ham mer.

Jeg har ikke opplevd dette, men jeg har hatt panikkangst, så jeg vet hvor vondt det er. Det nærmeste jeg har opplevd, er panikkangst knyttet til at jeg ikke får se min mor mer (dog av eget valg) og at vi aldri skal kunne "få noe" sammen. Jeg har hatt utrolig mye angst i tilknytning til dette, og det har gjort meg helt slått ut i lange perioder. Det er en helt annen situasjon, men jeg kan forstå følelsen du har.

Det å akseptere vanskelige ting, at ting ikke er som jeg vil og som jeg hadde planlagt, har vært til hjelp for meg. At dette er "mitt lodd" i livet (uten at det dermed sagt at ting ikke kan snu). Jeg har hatt mye angst for at min mor ikke skal klare seg uten meg (vi har ikke kontakt), så det har hjulpet meg å tenke på alle argumenter for at hun vil klare seg. Likeledes tenker jeg at, kan tanker om at barnet ditt har det bra hjelpe deg? At han har kommet til noen som gir ham masse kjærlighet og nærhet? Du har ham kanskje ikke hos deg nå, men du er fortsatt moren hans, og du kan fortsatt sende ham masse kjærlighet i tankene dine hver dag. Inkludere ham i livet ditt på den måten du kan, så er han ikke like langt borte. Jeg kan "snakke" med min mor når jeg lager mat (når jeg er alene:), fordi det fyller et tomrom i meg. Det kan få meg til å bli trist, men etterpå har jeg det bedre. Jeg tenker at vi fortjener jo å kjenne på de vanskelige tingene. Det blir ikke bedre å skyve det bort. Jeg vet at dette ikke er det samme som å ha barnet ditt hos deg, men kanskje det kan gi deg en følelse av nærhet til ham som er godt for deg?

Avatar

:)

mars 24 2017 - 14:43
Først og fremst vil jeg takke deg for et veldig fint og utfyllende svar. Jeg skal klare å tenke at han har det bra - men i dag er følelsene virkelig ille. Jeg vet han har det bra, men i det siste har adoptivforeldrene tatt mer avstand til meg ved å ikke svare på et brev vi har sendt, og ikke sende bilder.

Jeg skjønner nå at det å være mor gjør til en kan gå gjennom følelsesmessig karusell, men det som gjør det vanskelig er at jeg ikke skjønner hvorfor. Heldigvis er det ikke ofte jeg føler det slik, så jeg prøver å tenke positivt oppi det hele.

For min del, føler jeg at jeg trenger min mor. Har tidligere prøvd å skyve henne unna, uten hell - heldigvis. Du har sikkert dine grunner, men det høres så grusomt ut å ikke ha kontakt med noe av det kjæreste man har. Mammaen min er en uvurderlig støtte og trøst oppi marerittet mitt, så jeg håper for din del du får igjen kontakten med din mor på sikt.

Ellers ønsker jeg deg en god helg, og sender deg masse gode og varme tanker samt takker deg igjen for svaret.

-Bk
Til forsiden