Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Selvmordstanker

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Selvmordstanker

aug 16 2017 - 11:53
Hei

Det er første gangen jeg skriver her, men skal prøve å gjøre meg forstått.
Har truffet min barndomskjæreste fra 30 år tilbake.(hun er jente)
Vi har flyttet sammen og forlovet oss. Hun har slitet med angst og depresjon i lengre tid,
gått til psykolog i Oslo og det har ikke hjulpet særlig. Etter at hun flyttet sammen med meg, har hun fått ny psykolog på vårt nye hjemsted. I den senere tid har hun fortalt at hun sliter med selvmordstanker og har sågar lagt planer om dette.
Detter uroer meg fryktelig. For å være litt i forkant har jeg smugkikket på meldinger på hennes telefon med venninner fra tiden i Oslo. Vet at dette er i overkant, men jeg frykter at hun kan fortelle noe der som kan gi meg et hint om å passe på henne.
Men der har en venninne av henne skrevet at hun synes min kjæreste skal flytte hjem til Oslo der hun har venninner som er glade i henne. Og at den venninnen synes at min kjæreste har forhastet seg med og flytte sammen med meg.
Akkurat som ikke jeg og min familie her oppe er glade i henne. (vi bor nå en times bilkjøring fra Oslo)
Er det virkelig noe å fortelle til ei som er i så psykisk i ubalanse at hun har selvmordstanker??
Trodde kanskje at hun trengte positive tilbakemeldinger i stedet for det??
Avatar

Re: Selvmordstanker

aug 16 2017 - 20:09
Hei, det er ingen lett situasjon dere er i og det er nok ingen som kan si med sikkerhet hva som er rett og galt. Det er jo klart det er viktig å være støttende ovenfor de med angst, men betyr det at man ikke skal kunne være ærlig?

Jeg har aldri vært i en situasjon der jeg har måttet forholde meg til noen med selvmordstanker og er usikker på hva som er riktig her. Man bør selvfølgelig lytte til personen og ikke være redd for å stille de tøffe spørsmålene. Samtidig tenker jeg at de ikke kan pakkes inn i bomull? Man kan jo ikke la være å si seg uenig med en person, motsi eller unngå å fortelle dårlige nyheter til en med selvmordstanker. Det kan jo oppleves sårende det også - man blir på en måte ikke regnet som oppegående nok til å takle informasjon. Som sagt så har jeg ingen erfaring med selvmordstanker og håper noen andre her i forumet har gode råd til deg! Skjønner selvfølgelig at du som pårørende kun vil det beste for forloveden din :)
Avatar

daglig

aug 18 2017 - 16:55
Jeg har daglige selvmordstanker. Hver eneste morgen tenker jeg at jeg må slutte.
Avatar

Re: Selvmordstanker

aug 19 2017 - 07:47
Hvordan takler de rundt deg det da, blaa_fisk?
Avatar

Re: Selvmordstanker

aug 21 2017 - 22:08
hedmark gutt: Jeg bare fortsetter å leve.
Avatar

Re: Selvmordstanker

aug 22 2017 - 01:50
Blaa fisk: Ikke ta selvmord. Det er aldri en løsning, har hatt masse selvmordstanker selv, og det er jævlig. Om ikke andre er det, så er jeg glad for at du fins <3
Avatar

Re: Selvmordstanker

aug 22 2017 - 18:06
Beklager hvis dette svaret er litt springende:

Folk sier så mye rart, ofte i beste mening. Jeg aner ikke hvem noen av dere er, men generelt synes jeg det virker ubetenksomt av en venninne å foreslå oppbrudd fra noe man skulle tro var en positiv situasjon, som løsningen på at ting er vanskelig... men kanskje hun vet noe ingen andre vet...

Stilt overfor en nær person som har selvmordstanker er det nesten umulig å vite intuitivt hvordan man skal forholde seg. Jeg har selv vært i en relasjon med en person som hadde slike problemer. Ingenting jeg sa eller gjorde hjalp. Situasjonen gikk ut over min nattesøvn, fordi hva som helst kunne skje. Ved to anledninger måtte jeg tilkalle ambulanse på grunn av selvskading, og ved en anledning måtte jeg ringe politiet fordi selvmordsfaren var akutt. På tross av mine erfaringer føler jeg meg helt blank med hensyn til det du står i. En person som har slike tanker, befinner seg i sitt eget personlige helvete, og det kan være (eller er) nesten umulig å nå gjennom til dem. Såvidt jeg vet.

Hvis jeg havner i en slik situasjon igjen vil jeg (slik som sist) rådføre meg med min egen fastlege, gjerne også med hjelpetelefoner, for eksempel den Mental Helse har (telefon 116 123). Gjøre research på selvmord og selvmordstanker, for å finne ut hva det egentlig er og hvordan det best kan håndteres.

(Jeg så en dokumentar om personer som begikk selvmord ved å hoppe fra en kjent bro i USA (i San Fransisco, tror jeg). Det mest interessante var at et overveldende flertall av de få personene som var blitt reddet etter å ha hoppet, hadde angret på at de hoppet idet de var på vei ned mot vannet. Hvis denne gruppen er representativ for alle som hopper fra den broen, betyr det at nesten ingen av dem har et reellt dødsønske. Jeg synes det er en oppløftende observasjon oppe i alt sammen.)

Den eneste lærdommen jeg mener å ha trukket fra mine egne erfaringer med dette, er at personer som sliter må være villig til å ta imot hjelp for at noen skal kunne hjelpe. For min del gikk det så langt at jeg måtte gi slipp og akseptere det faktum at hva som helst kunne komme til å skje, og at dersom personen jeg forsøkte å hjelpe endte med å begå selvmord, så ville ikke det være min feil. Å måtte akseptere det var den hardeste, men samtidig mest lærerike opplevelsen.

Heldigvis kom vedkommende til hektene igjen. Det ble ikke noe selvmord.
Avatar

Re: Selvmordstanker

aug 26 2017 - 20:03
Jeg har nesten daglig selvmordstanker og i perioder er det ekstra ille. Grunnen til at jeg har slike tanker er at jeg er ekstremt sliten av alt; depresjon, angst, uro, behandling osv.
For meg så hjelper det lite hva folk sier, tankene forsvinner ikke av det.
Løsningen for meg er at jeg har tenkt over hva som er verdt å leve for og det er blant annet barnet mitt. Ønsker ikke barnet mitt så vondt at hun skal miste sin mor, dessuten tror jeg at jeg bare vil lage problemer for henne hvis jeg tar selvmord. Det er bedre at jeg plages enn at jeg på en måte skal overføre mine problemer på hennes.
Avatar

Godt poeng, Faustina

aug 27 2017 - 21:50
For noen år siden var det et intervju i Dagens Næringsliv (tror jeg) med døtrene og enken etter forfatteren Stig Sæterbakken. Døtrene snakket om hvordan de opplevde å miste faren sin på den måten. Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var da den ene datteren sa (slik jeg husker det) "hvis pappa hadde visst hvor forferdelig dette er for oss, så ville han aldri ha gjort det".
Til forsiden