Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Redd for å gå ut :(

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Redd for å gå ut :(

juli 21 2016 - 20:15
Sliter mer og mer med å komme meg ut av døra. Har vel utviklet veldig agorafobi eller hva det heter. Får panikk nesten hver gang jeg er ute, er jo ikke rart siden jeg sitter inne og grumbler og gruer meg for å gå ut. Kommer jeg meg innenhus, butikk etc. så går det bedre, er bare det å gå ute i friluft som gir meg ufattelig angst.
Noen andre som har det slik og eventuelt har noen trøstende ord eller råd?.
Avatar

Re: Redd for å gå ut :(

juli 23 2016 - 16:59
Hei LeiAvAngst

Jeg har slitt med sosialangst og panikkangst siden tenårene. For meg var det mest ubehagelig å være der det var mange mennesker, så for meg var innendørs (offentlige transportmidler, butikker, skole m.m.) verst - ikke utendørs slik du beskriver. Men man kan utvikle angst for det meste, selv om man vet tydelig inne i seg at hverken butikker eller å være utendørs er særlig farlig.

Mine trøstende ord til deg er at det mest sannsynlig blir bedre. Det er masse god hjelp å få. Jeg fikk masse god hjelp da jeg var i tenårene og slet som verst, og nå lever jeg et mye mer normalt liv enn jeg gjorde da.

Jeg anbefaler deg sterkt å ta opp utfordringene dine med fastlegen din dersom du ikke allerede har gjort det. Han/hun kan hjelpe deg å finne hjelp der du bor. Det beste er kanskje å prate med en psykolog eller lignende terapeut. Ved å prate med en profesjonell vil du lære å bedre forstå deg selv, hva du føler og kanskje hvorfor du føler slik. Å delta i gruppeterapi kan også være veldig effektivt. Da ser man tydelig at man ikke er den eneste som føler slik man gjør, og det kan også være en måte å få venner på som har lignende utfordringer som deg.

Lykke til!

Jakob
Avatar

Hei

juli 29 2016 - 23:46
Har hatt samme problem med agorafobi i nesten to år nå. Mistet meg selv fullstendig og satt inne i frykt for å få panikk ute hvor jeg ikke kommer meg vekk. Fikk hjelp av psykolog, som sa at jeg måtte "stå" i det.

Det høres ikke logisk ut, men jeg fant ut at det hjalp. Begynn med å gå en liten tur ut, stopp opp og fokuser på noe. Jeg gikk en liten spasertur rundt nabolaget og kjente på roen. Når det kom biler forbi og ubehaget kom, bestemte jeg meg for å se på personen som satt inne i bilen. Da forsvant ubehaget.
Litt etter litt
Avatar

Re: redd for å gå ut

aug 2 2016 - 00:27
Det beste rådet jeg kan gi er å konfrontere angsten. Faktisk er angelonee sitt råd meget bra, tenker spesifikt på dette med å se på personen som sitter i bilen:)

Når du konfronterer din angst er din holdning og innstilling svært viktig. Jeg har selv panikkangst, og kan i verste fall miste bevisstheten. Men den frykten må du legge bort. Når angsten kommer over en, fører dette til en lutende holdning, en smygende lett på foten atferd, ja, en unnvikende personlighetsstil kan en jo si. Og nettop disse ofte ubevisste mestringsstrategiene er med på å forsterke angsten din. Du skal gå rakrygget og djerv og med en fandenivoldsk holdning, når angsten kommer skal du le av den, se se her kommer'n igjen den j$$$velen.. Start med korte turer, gjerne med en konkret destinasjon og en 'mission' det er utrolig hvor mye det hjelper å faktisk ha et (ikke angst relatert) MÅL med turen din.

Deretter tar du lengre og lengre turer, men ikke glem... Poise, poise... POISE!

Lykke til:)
Avatar

Sosial angst

aug 25 2016 - 06:16
Hei det er gode råd om dette på youtube fra psykologer men kognetiv terapi er viktig sette deg små mål og utfordre deg selv på det som er vanskelig prøv å forbinde utfordringene med noe gøy og ikke bit over for mye om gangen
Avatar

Takker for råd

aug 26 2016 - 19:58
Takker for bra tilbakemeldinger og råd. Merker at det er lettere å komme seg ut når man har ett mål, å gå ut bare for å gå ut er mye vanskeligere.
Er så ufattelig tungt og vanskelig, er vanskelig å se at det skal bli bedre, men det hjelper å høre att andre har klart det.
Holder også med på nedtrapping av benzodiazepiner som også gir mere angst. Har vært to ganger ute i dag så får være stolt av det :).
Avatar

Sosial angst

aug 28 2016 - 06:08
Veldi bra det har du grunn til å være stolt over
Avatar

Angst for å gå ut

okt 17 2016 - 12:29
Hei folkens.
Jeg har de siste månedene blitt veldig redd for å gå ut. Jeg har opplevd flere overgrep i mitt liv, og har blitt brutalt truet i ettertid.
Jeg er veldig redd når jeg er ute for at jeg skal møte på vedkommende. Som regel blir jeg så redd at jeg hallusinerer og ser han. Mn da er jeg så redd at jeg ikke skjønner at det ikke er virkelig.
Uansett. Nå går jeg ikke ut døra lenger.
Jeg tror ikke jeg har sosial angst.
Men har nettopp blitt utskrevet fra et langt behandlingsopphold. Og skal nå gå til psykolog poliklinisk. Jeg får taxi midlertidig,Mn det virker som at han ikke forstår angsten min, hva kan jeg si for å få riktig hjelp og at han sønner at jeg ikke kommer meg dit selv.
Avatar

Oppdatering

des 1 2016 - 21:03
Kan komme med en oppdatering, har fortsatt nedtrappingen av medisinene og angsten er nå så ille at jeg ikke kommer meg ut lengre :(. Er helt klart en sammenheng imellom økt angst og nedtrappingen.
Skjønner bare ikke hvordan jeg skal holde ut stort lengre.
Angsten jeg har flere ganger om dagen i tillegg til den jeg opplever når jeg prøver å gå ut er på skala 100 på en skala fra 0-100, m.a.o helt uutholdelig.
Har time hos poliklinikken om 2 uker, men skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg dit, har ikke vært så langt unna hjemmet på 5 måneder.
Avatar

Hei

des 14 2016 - 02:07
Jeg kommer meg heller ikke ut døra lengre. Det startet som helseangst og utviklet seg derfra. Jeg kjenner meg igjen av mye av det du skriver, men for meg er det vanskeligst å være der det er mye mennesker. Men også det å være langt hjemmefra eller uten mulighet til å komme meg hjem fort trigger angsten veldig.

Jeg har fast time en gang i uka til poliklinikken, men har ikke klart å gå alle gangene. Men jeg har nå (etter flere år med angst) lært meg å ikke grue meg på forhånd fullt så mye til ting jeg må gjøre. Metoden min er å si til meg selv at jeg ikke MÅ gå, uansett hvor viktig avtalen er (jobb, eksamen, psykolog, osv.). Jeg klarer derfor å tvinge meg selv til å bestemme om jeg tør å gå, i det øyeblikket jeg må gå om eg skal rekke det. Fram til da tenker jeg at det er ikke viktig - går det ikke, så går det ikke. På denne måten bruker jeg ikke så mye krefter på å tenke på "tenk hvis", har mer energi når dagen kommer og gruer meg mye mindre til ting enn tidligere. Da blir det faktisk ofte litt lettere - jeg føler meg "kampklar" fordi jeg har latt være å psyke meg selv ut.

Det er mitt tips. Altså ikke press deg selv mer enn du må. Misforstå meg rett, det er utrolig viktig å alltid prøve litt mer, men det har ikke lønnet seg for meg å grue til ting som skjer langt fram i tid.


Hvordan gikk det med deg?

Avatar

Kjenner meg veldig igjen!

des 15 2016 - 15:02
Så vondt å høre at du sliter så mye med sterk angst. Jeg har det ganske likt, jeg klarer ikke tanken på å komme meg ut og det passer utrolig dårlig nå som det nærmer seg jul - som igjen betyr at en feiring med familien er rett rundt hjørnet, og som ikke er her hjemme i mitt eget hus.. forstår ikke hvordan jeg skal klare det. Har gått på DPS til behandling for panikklidelse i 2 mnd. nå og det har utviklet seg til en ekstrem agorafobi som gjør at jeg rett og slett ikke klarer å komme meg ut dit lengre. 30 min med bil føles så langt nå..
Siden dette er ganske nytt for meg og jeg nekter å bruke medisiner, er det litt vanskelig å komme med råd.. Jeg blir selv sint innvendig når behandleren min sier at jeg bare må stå i det og utfordre meg selv. Det er så vanskelig med angst!!! Men noe som hjelper for å lette bekymringene mine når det plutselig dukker opp noe jeg "må" er at jeg tenker at "det vil jeg ikke, men jeg kan se når dagen er der. Kanskje det er bedre da", altså at alle mine avgjørelser blir tatt på sparket. Egentlig veldig tungvint siden jeg sjelden klarer å gjennomføre ting likevel, men da slipper jeg iallfall å bli ødelagt av "tenk hvis" -tankene i forkant. Noen ganger klarer jeg å gjennomføre ting med denne tenkemåten.

Jeg tror også det er viktig å sette seg små delmål for dagene. Hvis man virkelig går inn for det, så kan man sette seg små mål, begynn med ett for morgendagen og stopp der. Hvis du har klart det, setter du samme mål/ et bittelitt større mål dagen etter der igjen. Ikke sett mål for en hel uke av gangen, det KAN være med på gjøre deg enda mer stresset for da kan det være du ser på den siste dagen og tenker "hvordan i alle dager skal jeg klare det, dette tør jeg ikke mer". Man kan også tenke ut et mål for samme dag hvis det føles vanskelig å planlegge for neste dag, noe jeg virkelig sliter med. Jeg har faktisk ikke prøvd det selv enda men dette var noe jeg kom på i farten, hehe. Men jeg forstår dere hvordan dere har det, jeg er midt oppi det selv nå. Jeg tenker også at det kommer snart en god periode igjen, dette helvetet her varer ikke evig.
Prøv å glem angsten litt, smil og snakk med familien din om alt annet, lag deg noe godt å spise/ drikke og bare aksepter at angsten er der. Prøv å gå en liten tur, smil til hun gamle damen som kommer forbi. Ikke sitt på google og søk på nettet om angst hele tiden. Etter ei stund klarte jeg det, men det kommer også perioder der jeg omtrent er lamslått. Rett og slett bare gi f så godt man kan, angsten er der og kommer til å være der, men jeg kan jammen meg gjøre det vanlige jeg pleier mens den er der. Snart forsvinner den og det kommer en bedre periode.

Angst er ikke farlig, det er kun tanker som sitter i hodet. De kan ikke skade deg. Tanker er ikke noe man kan ta på, men de er med på å fremkalle følelser i deg, akkurat som andre ting som skjer i verden som gjør inntrykk på deg. Angst går over, eller så blir den dempet slik at du klarer å leve med den. Men det tar tid og man må dessverre bli kjent med den først. Ikke mist motet, det kommer til å gå bra, som sagt går det over en dag eller så lærer du automatisk å leve med den!

Jeg er rammet så kraftig at jeg måtte sette læretiden på vent et år, så jeg er hjemme og prøver å komme meg ut av hus litt bare først, enten gå tur i området der jeg bor, eller gå inn på butikken bare for å være rundt folk og sånne små ting i første omgang. Men dette skal vi klare! Jeg fikk panikkangst første gang som 12 åring og hadde det til jeg var 15/16 uten å få hjelp fordi hverken jeg eller noen skjønte hva det var, men en dag roet det seg og forsvant plutselig. Det var da jeg begynte på helt ny VGS og forandret miljø totalt. Men da hadde jeg allerede kommet meg ganske på beina igjen før jeg klarte det. Nå må jeg slutte å skrive tror jeg.. Håper dette var litt til hjelp iallfall, i det minste var det godt for meg å kunne sette ord på alt, hehe.
Klem fra ei som forstår hvordan dere har det <3
Avatar

Oppdatering

des 25 2016 - 01:50
Jeg klarte ikke å komme meg til timen, snakket flere ganger med psykologen på dps, men siden jeg ikke klarte og komme meg dit ble det vanskelig med poliklinisk behandling. Fikk råd om å søke innleggelse til å trappe ned medisinene, problemet er at jeg allerede har søkt om dette, men siden jeg ikke klarer å komme meg ut døra klarer jeg ikke 30 min biltur til konsultasjon der.
Måtte isåfall vært i narkose.
Så pr. i dag er det dystre framtidsutsikter :(. Er paradoksalt nok for syk til å få hjelp.
Hver eneste gang jeg prøver å eksponere meg for angsten så blir det værre.
Angsten er nok mye værre p.g.a medisinnedtrappingen, ifølge de jeg har snakket med så er dette noe av det værste man kan oppleve.
Eksponering slik jeg alltid har gjort det tidligere i livet funker bare ikke slik det er nå :(. Er ofte så ille nå at jeg ikke klarer å gå inn i andre rom, må sitte på gulvet.
Avatar

Det finnes alltid hjelp

feb 20 2017 - 13:23
Hei LeiAvAngst. Håper det går bedre med deg og at du har fått hjelp på en eller annen måte. Her jeg bor finnes det et opplegg i kommunen der man kan få hjemmebesøk av psykiatriske sykepleiere (?), så jeg tenkte kanskje det hadde vært en idé for deg å undersøke om det finnes noe sånt der du bor siden du ikke klarer å komme deg ut? Det går også an å ringe Ambulant akutteam, de kommer hjem og prater med deg og hjelper deg hvis du føler du har behov for akutt psykisk hjelp. Ganske sikker på det er døgntelefon. Du finner nok nummeret deres på nettet, som tilhører din kommune/ ditt fylke. Skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg og finne den hjelpen som er best for deg.

Klem til deg.
Til forsiden