Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

PTSD

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

PTSD

mars 5 2018 - 20:07
Noen med PTSD her? Går vel an å ha både angst og PTSD?? Må vel ikke ha vært med i en ulykke eller vært vitne til det eller blitt voldtatt for å ha det?

Jeg tror jeg kan ha PTSD,men har nok angst i tillegg.Er ikke deprimert.

Jeg greier også fint og snakke om den traumatiserte hendelsen,ihvertfall når jeg ikke har angstutbrudd!

Leste at man ikke greier å snakke om opplevelsen om man har det.

Jeg har siden angsten virkelig brøt ut natt til 13 januar tenkt det må være den traumatiserte hendelsen i september som har utløst hele angsten,og så leste jeg om det en dag og kjenner meg så godt igjen,bare det at jeg ikke er deprimert og jeg greier å snakke om episoden!

Det som skjedde var natt til 30 september i fjor...Jeg var på besøk hos en venn.Klokka var mange,ca 12 på natten og jeg skulle straks hjem.Var helt vanlig trøtt men så kom DEN trøttheten kastende over meg,det har skjedd før også og blir alltid uvel da,blir oppblåst i magen og kvalm.Det var meningen jeg skulle gå hjem men da spurte jeg han om han kunne kjøre meg.Så gikk jeg fort ut,stresset,måtte ha luft NÅ for var så dårlig.Kom ut og så ble jeg plutselig svimmel,la meg rett ned på bakken utenfor døren hans.Jeg har epilepsi da,sjelden anfall.Han ble enstelig og spurte om jeg fikk epilepsianfall.Nei da sa jeg,ble bare litt dårlig.Så la jeg meg plutselig på siden og begynte å kaste opp som en gris,og så besvimte jeg samtidig som jeg kastet opp.Det var helt jævlig! Besvimte 2 ganger.Han sa jeg hadde hatt 2 anfall!!

Jeg pleier å drømme når jeg er besvimt.Og den ene gangen jeg var besvimt så drømte jeg som vanlig,og så hørte jeg stemmen hans,han spør om det går bra.Først blir jeg litt forvirret så kommer jeg plutselig på hva som hendte,at jeg hadde besvimt! Jeg prøvet å våkne skikkelig men var så vanskelig,ja jeg vet det høres rart ut,har aldri hatt en sånn sort besvimelse før!

Han ringte ambulansen da.

Etter dette har jeg vært så nervøs for at det skal skje igjen.Er ille nok å kaste opp pluss besvime hjemme men når jeg er vekke tenker jeg at det er mye verre!!

Var på besøk hos min mot en dagstur i desember,jeg og han vennen min.Var stuptrøtt for hadde stått opp så tidlig plutselig gått rundt en evighet på en butikksenter der.Senere satt vi og pratet med min mor.Eller det var hun som skravlet da!
Så ble jeg plutselig så "rar",var jo så trøtt,og så var det så "rart"å se.Jeg fortalte jeg ikke ble helt i form da.Min mor lurte på om jeg hadde lavt blodsukker,nei,hadde jo nettopp spist.Jeg forklarer henne alt som skjedde.Men sa ingenting om hva jeg tenkte på da!! Jeg så for meg at jeg lå på stuegulvet hennes og kastet opp! Fikk et behov for å løpe ut å få meg luft!! Men visste at gjorde jeg det så skjedde det samme på nytt! Jeg fikk kraftig hjertebank,og så kjente jeg en rar varme som spredde det fra underlivet og oppover brystet,svettet ikke,var bare en rar varmen som kom! Skikkelig sug i magen også,nesten som om jeg måtte på do snart på en måte! Tenkte overhodet ikke på angst,tenkte det kunne være et epilepsianfall som var på vei!

Min mor var så rolig i stemmen,beroliget meg veldig og så lukket hun opp ei verandadør på stuen,kom meg fort igjen da!

Kom noe rart over meg på bussen til byen 4 januar også.Men fikk ikke hjertebank da,ble bare så rar og så skikkelig rastløs og urolig inni meg,pluss den varmefølelsen! Greide først ikke konsentert meg om Facebook engang,satt bare og nippet på vannflaska mi og prøvde å puste rolig,gikk heldigvis over før det skjedde noe! Var da også livredd jeg skulle besvime og få et anfall.

Så skjedde det ingenting før natt til 13 januar.Da fikk jeg kastet på meg DEN trøttheten igjen og pleier da alltid bli uvel og
Oppblåst i magen.Prøvde å gjøre som alltid,legge meg godt til rette,hely flatt og puste rolig,,Men funket ikkr.Jeg varså redd,var så sikker på at nå kaster jeg opp! Fikk skikkelig kraftig,hjertebank,kjebte det over hele brystkassa! Ble ikke redd det var noe farlig,men tenkte dette måtte være angst! Grusomt ekkelt! Kjente jeg måtte på do,men turte ikke,var så redd for at stresser jeg nå med å komme meg på så kaster jeg opp,og da besvimer jeg!! Etter en gpd stund roet hjertebanken seg og kvalmen avtok lutt så tok jeg sjansen.Det funket ikke ,3 sånne anfall hadde jeg den natten! Har heldigvis ikke hatt så mange flere sånne kraftige hjertebank siden,muligens 2 ganger eyter.Da var det kun et anfall om gangen .

Det er litt vel mye å skrive etterpå,men bare å spørre meg om det er noe dere lurer på,dere som gidder lese!

Ihvertfall så er jeg veldig sliten :( Kommer nok aldri til å bli kvitt dette helt er jeg redd for :( Eier ikke energi heller.Greier ikke gå turer lengre.Eller jeg har mistanke om ar det er selve angsten for å gå tur jeg har pga jeg ilke er i form! Fikk et panikkanfall 2 ganger da jeg gikk tur,den første gangen var jeg VELDIG dårlig! Har prøvd meg på noen korte turer,øker litt for hver gang,det meste bar på 500 meter før jeg snudde!

Det virker som om angsten for å kaste opp og besvime regjerer over livet mitt!! Før gikk jeg på helsestudio,ordnet meg i høst 1 års abonnemang jeg ikke greier fortsette med! Gikk turer hver kveld sammen med en venn og hunden hans!! Hele livet er snudd på hodet!

Hadde angst for oppkast før i tiden,men selv om det var ille nok den gangen er detre jeg går igjennom nå mye verre! Det ødela ikke hele livet mitt før,pluss at jeg var ikke sykelig redd for å besvime,utenom når jeg hadde spysyken da.

Jeg ser stadig vekk for meg bilder av at jeg ligger på bakken og kaster opp eller at jeg holdt på å våkne opp fra en besvimelse!!
Særlig når jeg har anfall.

Jeg har heldigvis fått sobril av legen som jeg tar TIL NØD,10 mg,De tar jeg om det er virkelig ille! Har tatt kun 3 stk nå siden den 13 februar! Men nå måtte jeg ta en i 20 tiden i går kveld enda det bare var 2 kvelder siden sist!! Han vennen min kom hit i går kveld,jeg skulle egentlig bli med han å gå tur ,jeg følte meg helt grei,utenom at jeg var veldig trøtt og slapp.Så må han på do,og så på do igjen osv,hadde vondt i magen,og jeg fikk akutt kraftig angst,følte jeg måtte på do og ble skikkelig kvalm! Livredd han var syk og jeg ble smittet,hjertet slo (ikke sånn kjempekraftig men kraftig nok og skikkelig urolig inni meg! Da tok jeg 1 sobril! Irritert inni meg for at han kommer her når han har vondt i magen og skremmer meg slik (han tenkte nok ikke over det)! 2 dager siden forrige sobrilen også!!

Jeg greier ikke la være når jeg har det sånn,og pusteteknikk funket ikke!!

Glemte å skrive at angsten for oppkast som jeg hadde før forsvant fordi jeg begynte å bli OVERRENSLIG når det var ei sånn syke hjemme og jeg slapp unna smitte! Men nå er det påen igjen for full guffe og mye mere til! !

Ikke greier jeg sitte på bil lange turer heller :(
Før var det korte turer også,begynte å kjøee så vidt bortover gaten her så kjente jeg det knytte seg skikkelig i magen og jeg ble veldig urolig! Fikk panikk en gang,hadde mest lydt å kaste meg ut av bilen!! Jeg som elsket å kjøre turer!!

Nå kan jeg ikke sitte på til byen engang uten å ha kraftig angst,sitte der med kvalmen hele turen!! Ca 30 minutt en vei.Er helt forferdelig!!

Det å gå på matbutikker og være redd for å besvime er omtrent borte nå heldigvis,kum par ganger jeg har kjent bittelitt!

Synes det er så rart,jeg er redd kveldene og når det begynner å mørkne :( Når jeg er trøtt da så får jeg noe rart over øynene mine,det blir så "rart"å se på en måte,jeg får dårligere å se også,det ser så "uvirkelig"ut på en måte,nesten som å drømme,jeg vet jeg er våken,og at alt er ekte men er så ekkelt. Legger på en måte merke til at jeg "ser"..Blir da uvel.Og mister fokuset og konsentrasjonen.Skikkelig ekkelt å bli snakket til da! Og så ser det noen ganger på en måte ut som om jeg holder på å våkne fra en besvimelse! Er helt forferdelig :( Og detre gjør så jeg kvier meg veldig til å gå tur,er redd for å bli dårlig.Det var det som skjedde første gangen da jeg fikk panikkanfall når jeg gikk tur! Pluss at jeg manglet energi,følte meg syk på en måte.

Selv om jeg har det VELDIG tøft for tiden så var det mye verre i begynnelsen,da var jeg veldig bløt i magen i tillegg og måtte løpe på do stadig vekk! Men vet nå at det var magnesium tabletter som gjorde det for ble bedre på den måten så snart jeg sluttet.

Dette ble veldig langt,håper noen gidder å lese nå da!
Avatar

ptsd

juni 8 2018 - 07:40
jeg har ptsd
Til forsiden