Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ønsker noen å dele råd og erfaringer med

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ønsker noen å dele råd og erfaringer med

okt 19 2017 - 13:06
Hei på dere.

Jeg er ny her inne på forumet, har lest noen av innleggene og kjenner meg igjen. Ønsker nå å dele min historie, dele og ta i mot råd og erfaringer med dere, og på denne måten håper jeg vi kan hjelpe hverandre. Skal forsøke å skrive så ryddig som mulig.

Jeg har de siste 4 årene vært student og avsluttet en bachelor nå i vår. Hadde også vært singel i over 3 år og begynte å date en fyr i April/Mai. Jeg flyttet sammen med X i Juli. For meg innebar det ny plass, ingen jeg kjente og jeg var jobbsøker. Før jeg flyttet sammen med X var alt veldig flott mellom oss og begge hadde en god følelse på at dette var riktig og kom til å fungere.

De første tegn på angsten startet få dager etter innflyttingen. Jeg var veldig sliten etter siste innspurt på skolen og flyttingen, og jeg hadde smerter/ubehag i brystbenet som også forflyttet seg litt her og der i brystkassen. Ble bekymret for at det skulle være noe alvorlig, tenkte det verste, og jeg hadde enda ikke fått tildelt fastlege der jeg flyttet, så fikk ikke kommet inn hos noe lege. Det resulterte i at jeg ble enda mer bekymret, for å ikke vite hva som feilet meg. Sov dårlig om natten, bekymringene ble sterkere for hva som feilet meg og jeg ble mer og mer urolig. Til slutt tok jeg kontakt med legevakten på sykehuset. Ble undersøkt og legen der konkluderte med at jeg hadde muskelsmerter. Da jeg kjenner andre som har hatt muskelsmerter og beskrevet symptomene lik mine, prøvde jeg å slappe av med det. Men uroen og bekymringene ble likevel verre. Da jeg fikk tildelt fastlege fikk jeg en time for å ta EKG, blodprøver og fikk undersøkt meg ordentlig. Alt var i skjønneste orden, eneste var at jeg hadde litt lavt jerninnhold og begynte å ta jerntabletter daglig. Tross resultatene var jeg likevel fortsatt anspent og slet med angst omtrent hver dag.

Som person er jeg veldig positiv og en god lytter, er ikke en person som lett gir opp ved motgang og har mye stå-på-vilje. Jeg er opptatt av god kjemi og åpenhet. Derfor var jeg veldig åpen til X om hvordan jeg hadde det, og ønsket at han også skulle snakke med meg om det var noe. Jeg er ganske følsom overfor folk som er negative, høylytte og hvis partner ikke snakker med meg og jeg merker at noe plager. Det kom fram sider ved X den tiden vi bodde sammen som jeg ikke var komfortabel med. Han var ofte negativ, og jeg prøvde å løfte han opp, være en god lytter og gi råd. Han snakket ofte ned om seg selv, og det utviklet seg til at han stilte meg i en vanskelig posisjon noen ganger med tema som var sårende. Det ble så ille at jeg omtrent hver dag gikk og var nervøs for hva neste samtale skulle bli, jeg fikk ofte problemer med å puste når han var til stedet, og jeg hadde mye uro i kroppen. Ofte kom hjertebanken, bekymringer, uro i kroppen og usikkerheten på meg selv. Følte at jeg ikke var meg selv lenger, men tenkte ikke der og da at kanskje X var noe skyld i det. Jeg var ofte åpen og snakket om hvordan jeg hadde det, at jeg også hadde behov for en bekreftelse fra han at jeg var en god kjæreste, at han ønsket meg der. Da fikk jeg bare til svar at det måtte jeg spørre psykologen min om. Dette var veldig sårende å høre, og jeg ble usikker på meg selv og visste ikke helt hva jeg skulle si eller gjøre. X kunne være ganske brutal verbalt. Den siste hendelsen før jeg flyttet var han ganske høylytt og kalte meg udugelig og sa jeg ikke var en potensiell partner for en god og stabil fremtid. Dette var da dråpen, jeg ble redd han skulle gjøre meg noe fysisk, da han var så høylytt og sint, noe jeg enda ikke skjønner hvorfor han var og aldri kommer til å få svar på da han selv flyttet ut og kuttet alle bånd rett etterpå. Jeg ble hentet vekk derfra og har tilbringt mye av tiden etterpå med venner og familie.

Tiden etter at jeg dro fra leiligheten har jeg vært innom der noen turer for å pakke saker. Merker at jeg ikke klarer å være der noe lenge i gangen, blir helt dårlig, får ikke puste og leiligheten og plassen minner meg bare om det dårlige som skjedde. Jeg har blitt usikker på meg selv, mistet selvtillit, sliter fortsatt med angst og føler dette har tatt over livet mitt. Jeg har vært veldig åpen til mine nærmeste venner og familie om hvordan jeg har det, og de har virkelig vært her for meg. Veldig takknemlig for at jeg har de i livet mitt, aner ikke hvordan det skulle gått uten dem. Men jeg må jobbe med meg selv og håndtere angsten hver dag, har kanskje ikke helt godtatt at jeg må leve med angsten, da jeg helst vil at den skal forsvinne slik at jeg får tilbake livet mitt. Men så enkelt er det vel ikke.

Jeg startet å gå til samtaler med en kognitiv terapeut før jeg flyttet, da jeg ville ha hjelp og ta hånd om det jeg sliter med. Var også vanskelig for meg å forstå hva som trigget frem angsten, men i ettertid tror jeg det var at jeg var på ett nytt sted der jeg ikke kjente andre enn X, jeg var jobbsøker og hadde ikke noe forutsigbarhet om dagene, en partner som ofte hadde negativ energi og var brutal verbalt.

Jeg er aktiv i forhold til å finne metoder som demper angsten. I tillegg til samtaler med terapeut som også lærer meg å bruke en modell som kalles ABC, (vet ikke om noen av dere har vært borti dette?), har jeg selv startet med yoga og meditasjon. For min del har dette hjulpet meg en del. Yoga er godt for mye. Jeg har også en trøblete rygg, nakke og skuldre. I tillegg til at det lindrer fysiske smerter, bidrar yoga også med å roe angsten. Jeg bruker youtube og der ligger det mye videoer med ulike yoga øvelser. Vil også anbefale å sjekke ut Kristian Hall, han har en blogg om mental helse og har også skrevet boken «opp fra avgrunnen». Jeg holder på å lese denne boken nå, der er det mye tips om ulike teknikker man kan ta i bruk både for den som er deprimert og den som sliter med angst. I går leste jeg et forum her inne om noen som anbefalte Eckhart Tolle, har begynt å lese litt om ham og det ligger en del videoer på youtube som jeg tenkte å se.

Før jeg begynte å slite med angst var jeg aktiv på treningssenter og syklet mye på sommeren. Jeg har bestemt meg for å ta et tak i dette, tvinge meg av gårde på treningssenteret igjen. Har ellers vært flink til å bruke naturen og det er nok den beste medisinen for meg føler jeg, men det har vært tyngre å komme seg ut på egen hånd de siste månedene. Derfor er jeg glad for at jeg har venner og familie som av og til drar meg med ut. Målet er at jeg ikke skal bli avhengig av dem for å komme meg ut i naturen.

Mine symptomer på angst er lik med mange andre som har skrevet her inne. Hjertebank, ekstra slag, svimmelhet, nummenhet/prikking i armer og ben, skygger/svarte flekker i synsfeltet, uro, dårlig mage, anspenthet som fører til muskelsmerter både foran og bak, ekkel i svelg. Jeg har også slitt en del med lite energi og overskudd, har god matlyst men kort tid etter kan jeg plutselig føle meg helt tom for energi, ofte trøtt. Flere som har det slik? Jeg har tenkt å sjekke jernlager på nytt, vet at slike symptomer kan relateres til for lite/for mye jerninnhold. Jeg sliter fortsatt med muskelsmerter, og disse forverres av at jeg ikke klarer å slappe helt av. Men når jeg omgås folk med god energi så går det mye lettere, så det er alfa omega å omgås mennesker som er positive. Prøver å ikke ha for stort fokus på angsten, ønsker ikke at det skal oppta dagene mine, men har fortsatt mye å jobbe med for å komme dit, da fokuset likevel havner rundt angsten store deler av dagen. Kjenner ofte på tunghet i brystkassen, med påfølgende ubehag/stikkende smerter og ekkel i svelget. Litt urolig rundt dette, men prøver å roe meg med at det er på grunn av angsten. Når jeg knar og masserer kjenner jeg at jeg er øm og stiv, så roer meg selv ned med å tenke at det kan ikke være noe mer alvorlig enn muskelsmerter.

Ser at dette ble et langt innlegg, men håper ikke det ble for langt og rotete å lese. Med dette innlegget ønsker jeg å komme i kontakt med andre som kjenner seg igjen, der vi kan dele råd og erfaringer med hverandre, hjelpe hverandre på veien, om vi så må leve med angsten eller at vi delvis/helt blir kvitt den.

Ønsker dere en strålende dag
Avatar

Re: Ønsker noen å dele råd og erfaringer med

okt 27 2017 - 00:17
Hei :) Jeg er også ny her.

Du skrev et langt og velformulert innlegg, tenkte det vill være hygelig å få en kommentar ihvertfall.
Bare det at du innser at du har et angstproblem og er motivert til å gjøre noe med det er jo et positivt tegn.

MItt siste forhold endte og opp som en negativ opplevelse på grunn av ulike prioriteringer og dårlig kommunikasjon.
Har vel egentlig gitt litt opp på hele kjærligheten og begynner å bli innstillt på et liv alene.

Men men, gode venner og familie hjelper på.

God natt.
Avatar

Åpenhet om angst.

nov 18 2017 - 05:29
Jeg lurer på om dere var åpne med deres problemer med partneren?
Etter at jeg begynte med å legge alle kortene på bordet, har mine relasjoner med andre mennesker blitt mye bedre. You win some and loose some. De som faller fra er ikke verdt min tid. De som bryr seg, blir veldig gode venner.

Mann 48
Avatar

Ønsker noen å dele råd og erfaringer med

nov 18 2017 - 07:07
Hei. Her kjente jeg igjen mye av det du beskriver og du gjør mye riktig og er flink, positiv og løsningsorientert. Startet selv opp hos en kognitiv terapeut og etter en del samtaler hjalp det meg med å gjøre som du skriver, være aktiv til å finne metoder for dempe angst og om mulig stoppe den når symptomer melder seg. Trening og turer i naturen har helt klart hjulpet meg. Jeg prøver også etter beste evne å unngå personer/situasjoner jeg vet gjør meg dårlig og gir negativ energi. Yoga og mindfullness har jeg ingen erfaring med ennå, men dette skal jeg forsøke å endre på da jeg har hørt og lest mye positivt om det.
Stå på Marianne.
Til forsiden