Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Min hverdag med daglig angst og angstsymptomer

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Min hverdag med daglig angst og angstsymptomer

jan 27 2018 - 21:04
Jeg tenkte å dele hva jeg tenker fra jeg står opp. for å vise andre at dersom dem kjenner seg igjen i hvordan jeg har det så er du liksom ikke så alene, og håp at noen kan dele sine erfaringer om hva som hjelper på deres angst og lindrer angstsymptomene. jeg har ikke helt funnet min kur. jeg har helseangst, går på Lyrica og zyprexa. føler ikke lyricaen hjelper på angsten min et lite snev, og zyprexaen føler jeg at jeg får så mange bivirkninger av selv om den hjelper meg å sove om natten, men er ikke en medisin jeg har lyst å gå på mer, men hver gang jeg slutter så ender jeg opp på legevakten og er nesten bevisstløs av angst. Jeg går til psykiater og skal ta opp alt dette jeg har skrevet her for å vise hun at medisinene ikke hjelper og gjerne høre om jeg skal begynne på noen nye selv om jeg har prøvd nesten alt.

Hva er det jeg tenker når jeg står opp?

Morgen: jeg analyserer meg selv, er huden tørr, er jeg brun over øyene, har jeg høy puls, jeg kjenner etter hvordan jeg føler meg veldig mye. Jeg blir alltid skuffa fordi hver dag er jeg brun over øyene, har høy puls, tørt hår, men en liten smule bedre kan øyene og håret være. Huden er som regel alltid litt tørr. Jeg tenker at jeg ikke er fornøyd med nattens søvn og at det overnevnte skylder dette, at jeg skulle lagt meg tidligere så kanskje kvaliteten på søvnen var bedre, men så har jeg sovet til kl 11 og sliter med å legge meg før kl 1 neste natt.

Jeg kjenner meg sliten hver morgen, aldri forandring. jeg blir fort litt varm i hodet og er ikke veldig snakkesalig eller glad. Jeg tenker jeg må spise frokost, drikke kaffe og så sminker jeg meg uansett hvordan jeg føler meg. Jeg gruer meg til å gå opp og face de andre som bor der i, spesielt når familien er hjemme i helgen og ikke på jobb. Jeg gruer meg fordi jeg vet at mamma ser at jeg ikke er glad og sliter og ser skuffelsen i øyene hennes, og orker ikke engang å smile til noen, det føles ikke genuint fra min side siden jeg egentlig sliter og føler meg helt forferdelig. Jeg vurderer hva jeg orker å gjøre når jeg står opp. Jeg lar symptomene stoppe meg dersom jeg er sliten, har mye angstsymptomer. Jeg tenker jeg vil ikke slite med pusten, våkne sliten, kjenne meg stressa, ingen indre ro, jeg vil ikke snakke med noen, jeg vil ikke gjøre noe pga sånn jeg har det. jeg vil ikke. Det er mine innerste tanker. Noen dager klarer jeg å tvinge meg ut å gå tur, butikken, handle noe i byen selv om jeg kjenner meg sliten og har alle symptomene, jeg TVINGER meg selv i det sterkeste ubehaget som alltid er der uansett. Noen dager våkner jeg og blir mindre sliten utover dagen, men alltid såpass at jeg kjenner alle angstsymptomene konstant, jeg bare takler dem litt bedre. Jeg kjenner et voldsomt savn etter å våkne rolig, og klar for en ny dag. Det er alt jeg vil. Jeg vil ikke være redd mer, eller slite så mye som jeg gjør. Jeg får ikke lyst til å leve eller fortsette mer sånn som jeg har det. jeg er så jævla lei og frustrert. Jeg klarer snart ikke dette mer, jeg blir dypt deprimert innerst inne og blir nesten misunnelig og irritert av å se andre ha det bra med seg selv og ha den energien som jeg vil ha. Jeg syns det er slitsomt å stå opp med familien i helgene pga jeg sliter og trenger mye alenetid om morgenen for å samle opp styrke til å bare gå med disse plagene helt til jeg legger meg, på en måte psyker meg og gjør meg klar til å gå til kamp fordi da kjenner jeg ikke på angstsymptomene like mye. Jeg må liksom anstrenge meg til å klare dagen. Gjør jeg ikke dette så bryter jeg sammen totalt. Samle opp styrken til å fortsette dagen selv om jeg ikke syns det er greit når jeg kjenner på alt det vonde.
Slitenheten jeg beskriver er at jeg kjenner meg stressa, urolig, mentalt sliten/ blir fort varm i hodet av sosiale med familie/ er trøtt og sur fordi jeg kjenner på dette hver eneste dag. Jeg bare orker ikke noen eller noe når jeg har det sånn og da trekker jeg meg fort ned og vil ikke prate med noen fordi jeg blir mentalt utslitt av det. det er som om noen står å river i hjernen min, vrir og vender den for så å slippe den på bakken når jeg sosialiserer meg med familie og venner når jeg snakker, panikkfølelse i hodet samtidig hiver jeg mye etter pusten. Det gir ingen mening, fordi jeg vil snakke, jeg vil ikke trekke meg unna men hvis ikke jeg gjør det begynner jeg å grine og hyperventilere og blir helt hysterisk. Skal jeg virkelig gå å ha det sånn? jeg vil ikke leve en dag til mer sånn som dette. Skulle ønske noe tok dette vekk, for det er det verste, det at jeg må isolere meg fra folk som jeg er glad i for å ikke bli totalt overveldet og det som jeg sa skjer med hjernen min.

Positivt: står opp, lager meg frokost, sminker meg, går en tur (ikke hver dag),
Negativt: symptomene, at jeg må psyke meg opp til å klare dagen, ikke noen indre ro eller behag i meg selv, ingen velværefølelse når jeg står opp, føler jeg våkner uten å ha sovet og i slutten av natten så ligger jeg bare i sengen, våkne, drømme, våkne, drømme, gjentatte ganger de siste 3 timene. Jeg er heller ikke klar for en ny dag etter natten.
Det jeg gjør og tenker her, tenker jeg om igjen hver dag fordi jeg har angst og de kroppslige symptomene som er så ekle.
Jeg håper noen kan hjelpe meg med dette og at noe kan hjelpe snart for jeg holder snart ikke ut mer. Jeg er desperat eller så vet jeg ikke om jeg klarer å fortsette mer.

så dette er det jeg tenker, høres sikkert helt sykt ut og beklager hvis dette ble litt rotete fortalt, men sånn er mine morgener. noen dager litt lettere men mest vanskelig.
Til forsiden