Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg skriver om angst, vil du hjelpe meg?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg skriver om angst, vil du hjelpe meg?

feb 9 2017 - 14:39
Hei alle sammen! Jeg skriver på et manus om ei jente som har angst. Og lurer på om noen her på forumet har lyst å hjelpe meg litt? Jeg har selv angst, men ikke alltid lett å bruke mine egne opplevelser hele tiden, så trenger innspill og inspirasjon fra andre.

Har noen spørsmål:

1. Hva ville du ønsket å lese om ang angst i en ungdsomsbok? Hva ville du visst som 16 åring feks.
2. Hva tror du er årsaken til din angst? Hvorfor fikk du angst, hvordan startet det?
3. Hva er den beste hjelpen du har fått? Hva gjør at du kan mestre angsten?
4. Har du noen aha opplevelse ang din angst, feks med samtale terapi? Noe du har lært ol.
5. Hva er dine mest skremmende opplevelser med angst? Symptomer ol.


Tusen takk hvis noen vil hjelpe <3

Avatar

Re: Jeg skriver om angst, vil du hjelpe meg?

feb 15 2017 - 09:53
1) Jeg ville ønsket å vite løsningen. Nothing else matters. Vit hva man må gjøre, og gå og gjør det. Jeg ville hatt en bok hvor det ikke står masse fluff. Isteden står det litt innhold om hva problemet dreier seg om, og deretter hvordan man løser det. Rett fram, enkelt og greit.

2) Min personlige frykt/angst skyldes lav egenverdi. Det startet som veldig liten, nøyaktig når og hvordan veit jeg ikke, men jeg har alltid følt meg mindreverdig ovenfor andre mennesker.

3) Den beste hjelpen var at jeg tilfeldigvis fikk en bok om kognitiv psykologi av mamma for flere år siden, som deretter drev meg til å ville forstå meg selv, og som også førte til at jeg skapte meg en unik forståelse av psykologien rundt egenverdi, samt hvordan å fikse den.

4) Ja, flere. Alt fra at jeg fant ut hva problemet mitt var, til at jeg fant ut at det faktisk var mulig å fikse det, til at jeg fant ut at "nothing worth having comes easily"...
Og viktigst av alt; jeg fant ut at alle emosjonelle problemer primært skyldes ens tankesett/oppfatning - og hvor viktig et håp er for menneskets mentale motstandsdyktighet/overlevelsesevne.

5) Har ikke hatt så mange "skremmende" opplevelser - mest emosjonelt smertefulle. Jeg har sosial frykt, ikke angst. Men med det sagt har jeg selvfølgelig hatt mange "mildt skremmende" opplevelser, som innebærer vanlige frykt-symptomer; slik som når jeg føler meg ukomfortabel i en sosial situasjon, og jeg da velger å rømme vekk fra situasjonen istedenfor å bli værende i situasjonen (som da er feil trekk av meg). Men det er ikke "skremmende" på den måten som en person med skikkelig angst ville følt noe som skremmende.
Avatar

Bok manus

feb 17 2017 - 12:50
Mor til ungdom med angst, angst selv.

1. Hva ville du ønsket å lese om ang angst i en ungdsomsbok? Hva ville du visst som 16 åring feks.
Tror det må være noe en 16-åring kan kjenne seg igjen i. Følelsen av å være "annerledes", problematikk med venner, kjærlighet, stress og skole. Angsten må være beskrevet virkelighetsnært.
16-åringer har et mangfold av kilder til informasjon om f.eks. angst, men dessverre mye feilinformasjon og skremselspropaganda. De kan være lite kritiske til informasjonen de får og stoler ofte på hva andre ungdommer forteller, selv om det er overdrevent.
Så det hadde vært lurt å f.eks ta med at hun får høre/leser mye skummelt og tror på det hun leser. Men at hun etter hvert greier å finne ut av det.

2. Hva tror du er årsaken til din angst? Hvorfor fikk du angst, hvordan startet det?
Min angst er genetisk betinget og dessverre arvelig. Jeg var en sjenert og engstelig unge, følelsesmessig utadvendt (gråt og lo lett) men sensitiv.

3. Hva er den beste hjelpen du har fått? Hva gjør at du kan mestre angsten?
Hjelp til å hjelpe meg selv. Støtte og samtaler. Tro på at en ikke er "gal".

4. Har du noen aha opplevelse ang din angst, feks med samtale terapi? Noe du har lært ol.
At det ikke trenger å være noen grunn. Brukte mange terapitimer til å lete etter den.

5. Hva er dine mest skremmende opplevelser med angst? Symptomer ol.
Å plutselig zoome ut, miste kontakten med seg selv. Dissosierer når det blir for ille.
Avatar

Re: Jeg skriver om angst, vil du hjelpe meg?

feb 18 2017 - 23:31

"Mange" er redd for å besvime under angstanfall, selv om du aldri vil besvime i en slik tilstand.
Når vi besvimer, så er det fordi det har noe fordelsaktig for seg. Det er særdeles lite fordelsaktig å besvime i en kamp-flukt situasjon, av åpenbare årsaker.

Den kunnskapen kan være fin å ha når anfallet har startet.
Avatar

Re: Jeg skriver om angst, vil du hjelpe meg?

feb 18 2017 - 23:31

"Mange" er redd for å besvime under angstanfall, selv om du aldri vil besvime i en slik tilstand.
Når vi besvimer, så er det fordi det har noe fordelsaktig for seg. Det er særdeles lite fordelsaktig å besvime i en kamp-flukt situasjon, av åpenbare årsaker.

Den kunnskapen kan være fin å ha når anfallet har startet.
Avatar

Mine opplevelser

feb 21 2017 - 00:22
1: Jeg ville lest om en persons opplevelse av et angstanfall og at symptomene blir godt beskrevet så man ikke kjenner seg så alene om sine egne følelser. Deretter vil jeg selvfølgelig vite hva denne personen gjorde for å bli kvitt eller dempe angsten. Om det var en spesiell type behandling/ terapi eller om personen plutselig fant et personlighetstrekk hos seg selv som kan anses som årsaken til angsten.

2: Jeg har hatt angst store deler av livet så jeg vet ikke hvorfor jeg har fått det.. kan tenkes fordi jeg er en person som er lett påvirkelig, har vanskelig for å si nei og har alltid følt et stort behov for å ha kontroll. Fikk panikkangst på nytt i fjor mest sannsynlig fordi jeg gikk inn i en sommer uten å ha fått sikret meg læreplass/ jobb til høsten. Altså igjen, usikkerhet og mangel på kontroll..

3: Har ikke funnet den rette hjelpen enda. Men noe som er garantert til å hjelpe uansett: lære at det ikke er farlig! Etter at jeg lærte om angsten min, symptomene, hva som skjer i kroppen under et panikkanfall og at jeg faktisk ikke blir gal, så har det hjulpet veldig. I stedet for å bli lammet av fortvilelse og redsel over hva som skjer, så vet jeg at det "bare" er angst. Jeg vet at det går over og at det ikke er farlig. Når jeg kjenner at et anfall er på vei, prøver jeg å tenke rasjonelt om situasjonen jeg er redd for, kjenne på hele kroppen at den "senkes" ned og at jeg slapper av.

4: Aha-opplevelsen min kom vel da jeg lærte hva som skjedde i kroppen under et anfall. Da psykologen forklarte grundig hva som skjedde og at det er noe vi alle mennesker har i oss til en viss grad. Og at jeg fikk bekreftelse på at jeg ikke kom til å legges inn som jeg var sikker på i starten, jeg var veldig redd (naturlig nok) og trodde det skulle klikke.

5: Mine mest skremmende opplevelser med angsten var de første panikkanfallene jeg hadde og at jeg ikke visste hva det var. Jeg opplevde en INTENS kvalme den ene kvelden, en bølge som slo mot meg som om jeg skulle vært et fjell i havet som tok imot alt. Hele kroppen ble anspent, jeg opplevde risting i hele kroppen, kraftig hjertebank, tanker om at "nå blir jeg gal, nå kommer jeg til å bli innlagt, ingen må se meg nå for da sender de meg avgårde på psykiatrisk sykehus" osv. Våknet med full panikk hver morgen etterpå i lang tid. Den perioden er noe av det verste jeg har opplevd noen gang. Jeg er veldig redd for å oppleve noe sånt igjen, men det er lite sannsynlig for nå kan jeg mye mer om angst og den gang visste jeg nesten ingenting. Nå har jeg lært hva det er og at det ikke er farlig på noen måte. Ikke minst at det faktisk går over :)

Masse lykke til med skrivingen!! <3
Avatar

Re: Jeg skriver om angst, vil du hjelpe meg?

feb 24 2017 - 11:30
chomsky89

den der var fin :-)
Jeg likte den der "Det er særdeles lite fordelsaktig å besvime i en kamp-flukt situasjon, av åpenbare årsaker."
fikk meg til å måtte strekke på smilebåndet :-)
Avatar

Re: Jeg skriver om angst, vil du hjelpe meg?

feb 24 2017 - 12:18
Dette trur jeg ville ha vært nyttig i et manus
- Jeg ville ha nytte av om det er angst det virkelige det dreier seg om, eller vanlige tenårings problemer. Jeg selv er godt voksen og har slitet med angst og depresjoner fra jeg var liten, men det var utrolig vanskelig å skille når du var så ung, men for meg viste det seg at jeg har hatt det siden jeg var liten.
- Ta med deg de forskjellige gradene av angst. Noen skaper katastrofer og andre skaper "bare" vanlige problemer.
- Jeg har erfart at det å gå i behandling med psykolog og gruppe terapi, hjalp meg mye, du klarer ikke å vinne over angsten selv uten form for behandling, hvis du har kraftig/panikk angst. Ved å gå i gruppe får du mye hjelp med andres erfaringer og du får en følelse å ikke være alene.
- I mange tilfeller blir du aldri kvitt angsten, men den kan bli mildere, Dette er også viktig å ta med slik at man ikke får "falske" forhåpninger på at du kan bli helt fri fra angst.
-Det jeg også synes at du burde å ta med er møte frykten for angsten, og at sammen med behandleren din kan hjelpe deg å styre angst.
-Viktig å gjøre avtaler med deg selv, få deg noen aktiviteter, isolering er det verste du kan gjøre.
-Møt angsten med vennlighet.
-Jeg ville aldri ha tatt med ord som mental sykehus/sinnsykehus det er skremmende og gir en fortrengt bilde av sannheten. Du er ikke sinnsyk fordi du har angst.
Lykke til med manuset
Avatar

Takk

mars 17 2017 - 18:26
Tusen takk for så fine svar! Mye viktig her, og godt å lese at mye av dette jeg allerede har skrevet :) så det var godt å vite at jeg er på et rett spor :) men har notert meg ned noen flere ting også som dere har nevnt. Veldig takknemlig for deres hjelp! Ønsker dere alt godt og lykke til.
Til forsiden