Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hverdagen min, angsten min

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hverdagen min, angsten min

okt 22 2017 - 23:40
Vet du følelsen av å ha det meste, men føle seg som ingenting?
Jeg har ofte tenkt på, hva er vitsen med å leve ett liv, hvor man føler man ikke lever, man går bare rundt å gjør det som forventes. Jeg har så lyst til å leve det livet jeg vil leve, men vet ikke hva det er. Angst er noe nytt for meg, faktisk så fersk som i mai i år 2017. Jeg trodde jeg skulle dø.. Hjertet banket så fort, jeg har aldri opplevd noe slikt, jeg tenkte på hva jeg ville gå glipp av og sa til meg selv høyt, jeg vil ikke dø, og innså alt det jeg kom til å gå glipp av.. jeg innså at døden, er det værste som kan skje meg for første gang i mitt liv. Døden har alltid vært for meg, så veldig uvirkelig, jeg har aldri hatt noe forhold til døden, ikke ett snev en gang. Faktisk har jeg ikke opplevd at mine nærmeste har dødd, før for 3 år siden. Jeg innså plutselig, for meg selv at når døden banker på døren, er alt svart. Jeg har faktisk alltid trodd på ett liv etter døden, helt til mai i år, hvor jeg hadde denne opplevelsen med panikk angst hvor jeg bare tenkte på at jeg skulle dø, og alt ble svart. Angsten har for meg blitt en ting som har fått meg til å se det negative med døden, og snudd livet mitt på hodet.
Etter denne hendelsen, har tankene tatt over livet mitt. Jeg legger så mye mer merke til støyen i hodet mitt. Jeg har innsett at hjernen min spiller meg ett puss, jeg har ikke tankene og hodet mitt med meg lengre, angsten har tatt over. Det var på ett tidspunkt jeg følte alt var helt uvirkelig, jeg følte ingenting var ekte. Jeg tenkte faktisk at jeg var død og at dette livet jeg levde var en slags drøm, ja så tett innpå kom angsten. Panikkangsten som plutselig bare har tatt over livet mitt. Jeg har ringt 113 tre ganger.. og hver gang blitt kjørt inn på legevakten, kanskje ikke så uvanlig. Men her ble jeg møtt med motgang, dem tok ikke på alvor alt det jeg trodde skjedde med kroppen. Synet mitt var snøete, jeg var tung pustet, hjertebank, døds tanker, svette, kramper i beina. Men de sa bare til meg at jeg hadde angst og måtte lære meg å stresse ned. Hva skulle dette bety? Jeg har aldri vært ordentlig syk i mitt liv og nå sitter jeg her med alle disse plagene, tror jeg har kreft og alt, og alt dem sier er stress ned? Jeg begynte å gråte, fordi jeg visste ikke at hodet mitt tullet med meg, jeg trodde det var ekte, jeg trodde jeg skulle dø. Det var ikke før jeg gikk innom en annen legevakt en lege satt seg ned med meg og spurte meg rett ut, hva tenker du på? Hvordan er livet ditt akkurat nå? Det var da jeg innså det hadde blitt for mye for meg, og at angsten var en realitet, og ikke noen fysisk sykdom, jeg er faktisk psykisk ubalanse og må ta tak.
Nå idag, legger jeg merke til alt, alle vonde ting i kroppen, jeg har stikking her og der, kramper i beina.. og alt tar jeg som ett symptom på en sykdom.. ingenting går gjennom fingrene. Hodet føles tungt og noen ganger får jeg panikk og en klump i magen bare jeg ser fingeren min bevege seg litt annerledes. Jeg har tanker om at jeg er syk på en eller annen måte. Det er som at kroppen min er frisk, men hodet mitt leter etter en sykdom, hodet mitt finner ingen sykdom og lager en selv med å legge merke til alt som er ubehagelig i kroppen.
Jeg føler meg omtåket, sliten, trøtt, ingen energi.. og jeg er redd for at jeg en dag skal bli gal. Om noen der ute, vet åssen jeg skal få tilbake livsgleden min, positive tanker og glede i livet mitt, vær så snill å skriv til meg. For jeg er helt på villspor.
Fordi ja, jeg kan ikke en gang føle glede over ting lengre, det er som at denne biten bare er vekke for meg, og jeg vil så gjerne ha den tilbake. Jeg vil ikke være likgyldig til alt, jeg vil leve det livet jeg ikke vet hva er for noe enda, jeg vil føle frihet og ikke som ett fengsel som jeg er i nå, fanget i egen kropp. Rett og slett.
Avatar

Hei :)

okt 23 2017 - 01:41
Jeg vet akkurat hvordan du har det, forder jeg har det akkurat slik du beskriver selv. Ja..jeg kan praktisk talt skrive under på alt!
Jeg vet at det er en jævelig følelse, men veien ut fra dette er langt fra uoppnåelig:)
Hvis du trenger noen å snakke med, så kan du sende meg en melding, eller legge meg til.

Til forsiden