Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hva er forskjellen her? (:

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hva er forskjellen her? (:

nov 28 2017 - 10:28
Hei, dette spørsmålet kommer fra ei litt nysgjerrig jente! Jeg lurer rett og slett på hva forskjellen mellom vanlig sosial angst og selektiv mutisme er?? Jeg ble diagnostisert med diagnosen «selektiv mutisme» da jeg var rundt 3-4 år. Da greide jeg ikke å si ett eneste ord i barnehagen, jeg var helt stum selv om jeg helt fint kunne snakke. Nå har det blitt litt bedre. Jeg tør å snakke litt mer, men det er fremdeles ganske ille! Det skal jeg love deg! ..Men, før var det bare snakkingen jeg slet med, nå sliter jeg vel egentlig med alt det sosiale, vil jeg si. Jeg tør så vidt å spise maten min på skolen, jeg liker ikke å holde øyekontakt med folk, å holde presentasjoner/lese høyt er et såkalt mareritt for meg, og så er jeg livredd for å si noe feil da. Såeh.. spørsmålet mitt er da (som nevnt tidligere): Har jeg sosial angst?! Eller bare selektiv mutisme? Hva er liksom forskjellen?! Mange sier at de sliter med sosial angst, men det er veldig få som sliter med selektiv mutisme! Er forskjellen egentlig så stor? Håper dere skjønte spørsmålet sånn halvveis, og at det tilfeldigvis finnes en person med litt peiling her inne! Jeg vil ikke ha noe sånt «tulle-svar», som jeg har fått før! Takk på forhånd! (:
Avatar

Re: Hva er forskjellen her? (:

nov 28 2017 - 10:47
Jeg vet ikke hvordan man skiller mellom de to diagnosene, har selv sosial angst, men er sikker på at jeg hadde selektiv mutisme som barn. Jeg greide absolutt ikke å snakke i de fleste situasjoner. Selv i trygge situasjoner kom det ikke et ord. Jeg snakket bare hjemme, men ikke dersom det var andre tilstede. Jeg følte det som en fysisk sperre. Jeg fikk bare beskjed om å skjerpe meg, men det var helt umulig for meg å snakke. Jeg begynte å snakke i niende klasse.

Det er annerledes nå. Nå blir jeg nervøs av å omgås folk, men klarer på en måte å tvinge meg selv til det.
Til forsiden