Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hjelp

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hjelp

okt 29 2017 - 12:12
Jeg er i en krise. Sønnen min har det ikke bra på skolen og blir litt deprimert. Det er satt i gang hjelp via bup. Men de ser ikke at han er utkjørt når han har vært hos mor da han ikke sover nok og jeg når ikke fram. Det går kraftig utover helsen hans. Og nå min. Jeg holder såvidt hodet over vann og er forferdelig bekymret for fortsettelsen nå. Jeg føler mer og mer for å gi opp hvis jeg ikke får dette til. Jeg sliter med å få andre til å se dette men stanger hodet i veggen. Jeg kan ikke holde dette ut stort lengre føler jeg da dette går rett inn i hjertet mitt. Det er grusomt. Jeg klarer å tenke rett men smerten og følelsen av maktesløs ødelegger meg og truer liksom livslysten på en alvorlig måte. Jeg skjønner at å gi opp gjør alt mye verre for andre! Og jeg føler samtidig at blir smerten for stor blir jeg ingen nytte uansett. Det er bare grusomt
Avatar

:)

okt 29 2017 - 13:54
Høres ut som sønnen din trenger deg.
Vet at det er tungt for foreldrene å se på ungene sine slite.
Men uansett hvor tungt det er for foreldrene så er det utrolig viktig å være der for barnet sitt.

Jeg vet selv hvor mye det sleit ut min mor når jeg hadde det vanskelig.
Men om hun hadde knekt, gitt opp eller forsvunnet mens jeg trengte henne mest hadde det ødelagt meg helt.
Du må søke hjelp for deg selv også om du ikke klarer dette.
Det er ingen skam å snakke med noen og få hjelp.
Det kan tilogmed hjelpe sønnen din..
Avatar

Kathleen

okt 29 2017 - 14:12
Jeg har en psykolog å snakke med men det blir alt for skjelden nå
Å snakke med noen hjelper faktisk men venner hjelper ikke alltid. De fleste trur jeg er veldig sterk men forstår ikke smerten
Avatar

:)

okt 29 2017 - 16:22
Venner er godt å snakke med men skjønner godt at de ikke alltid kan forstå.
De ser deg som en sterk person, de klarer kanskje ikke å se forbi det.
Kanskje om du finner en her inne som alt vet at du sliter å snakke med så vil det hjelpe?

Håper det ordner seg. Uansett hvor mørkt det kanskje kan se ut nå.
Avatar

Du er sterkere enn du tror

okt 30 2017 - 13:32
Helt enig, det er vanskelig å få forståelse av smerte. Til tider syns jeg også det kan være mer slitsomt å snakke med venner om smerte og utrygghet. Det å høre at "det går over" smerter mer enn det hjelper, selv om mine venner mener det godt. Våre barn er det kjæreste vi har og du er sterkere enn du tror. Mitt råd er å gjøre ting du kan få energi av, denne energien kan du bruker til å hjelpe din sønn.
Avatar

Re: Hjelp

okt 31 2017 - 00:13
Det er sant, å gjøre noe man får energi av er god medisin. Av en eller annen grunn får jeg en sperre not å gjøre det. Får liksom ikke til å koble ut fokuset mot å løse problemet. Har likevel klart å fortsette litt med renoveringen jeg holder på med men der har jeg ikke noe valg heller. Denne gangen fant jeg uante krefter, i hvert fall så langt. Rart det der. Selv om man er rasjonell er det skremmende hvor mye plass de tunge tankene tar noen ganger. Og noen ting I livet er mye mer sårbart enn andre. Har noen av dere erfaring med det å bekymre seg syk for de man er aller mest glad i?
Til forsiden