Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Helseangst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Helseangst

juli 31 2017 - 19:24
Jeg har de siste 4-5 mnd slitt med alvorlig helseangst. Har alltid vært redd for sykdommer (pappa døde av kreft og mamma har hatt kreft men er friskmeldt) men i det siste har jeg virkelig havnet på gale veier... Det startet med ei som er inngift i familien fikk brått konstantert lungekreft med spredning og har nok ikke lenge igjen.hun alltid har trent, spist sundt, gått årlig til lege og vært slik som meg - engstelig for kreft og andre alvorlige sykdommer. Måten hun merket noe var gale var at hun våknet opp med en doven og nummen venstre arm. Hun gikk til lege etter et par dager og deretter gikk det slag i slag. Noen dager etterpå våknet "selvfølgelig" jeg også med en nummen ventstre arm, hadde full kraft i den, men den var rar og tung, prikking, varme og kalde følelser. Var også forkjølet i tillegg men var nå overbevist om at jeg hadde det samme. Gikk til legen og fortalte om dette og uttrykte min bekymring. Hun var sikker i sin sak at det var muskulært og at jeg skulle prøve kiropraktor/ fysio. Hun ordnet henvisning til røntgen for å berolige meg da jeg var overbevist om at jeg var alvorlig syk. Armen ble bra etter noen behandlinger og røntgenbildene viste normale funn.

Etter dette har det gått slag i slag, vært innom munnkreft, da jeg fikk betennelse i ei visdomstann, samt lymfekreft da jeg plusetlig fikk en hoven lymfeknute bak øret, samt en i nakken. Desse er vekke nå. Jeg tror dem dukket opp av et sår jeg hadde i hodebunnen siden jeg har psoriasis.

Desse lymfeknutene skremte livet av meg selvom legen min prøvde å berolige meg med at alle blodprøver og lymfeknutene var normale, var jeg nå kommet dit at "hun kunne jo ta feil..."... I all desperasjon og i håp om å bli beroliget bestilte jeg meg en time til full undersøkelse med ultralyd hos en privatklinikk. (vil så absolutt fraråde alle som er litt "hypokonderiske" om å gjøre dette. Det gjorde det 10 ganger værre for meg! )Det tvilsomme kvinnemennesket som utførte ultralyden fant ingen tegn til sykdommer, men hun fant noe på den ene ørespyttkjærten, som ikke såg farlig ut men som måtte sjekkes oppi... Ja, da hadde jeg altså "kreft" i ørespyttkjertelen min... og dr google mente at langt kommet kreft i spyttkjertelen kunne ha symptomer som plutselige kuler i nakke og rundt øret....
(har vært hos ØNH som ikke finner tegn til sykdom, men har fått henvisning til ultralyd for sikkerhetsskyld, men har ikke vært der enda.)

Igjennom hele denne perioden har jeg også vært plaget med en form for prikking eller kribling på nasen. Trodde dette skyldtes visdomstanna, men det har ikke gått bort og nå har det eskalert til mer" trykkende" følelse, samt litt trykking i tinning, over øynene og på hver sin siden under nasen. Dette veksler litt. Virker som det sitter i huden...

Men grunnen til at jeg skriver er at jeg nå den siste 1,5 mnd har vært sånn gyngende svimmel konstant hele tiden. Det kom samtidig med at jeg merket jeg ble veldig stram og anspent i kjeven og fikk et skikkelig press i tinningen på begge sider, følte meg tung i hodet. og dette har vedvart siden. Svimmelheten kom også da. Er tung i hodet hele tiden, samt litt trykk og press på både tenner og musklene rundt i ansiktet. Øresus som kommer og går men ikke det jeg plages mest med. Får ikke sove skikkelig heller så dette sliter på meg. Vært hos kiropraktor noen ganger som har jobbet med nakken min, men det har ikke hjulpet på svimmelheten. Heller ikke tegn til krystallsyke... Har sjekket synet også, ingen tegn på noe galt.

Legen min har henvist meg til psykolog, men har bare vært der en gang grunnet ferietid osv. Har også vært på mr som ikke viste noe unormalt.
Har lest de tre bøkene til Ingvard Wilhelmsen, så jeg syns hjalp psykisk men de fysiske symptomene er der og det skremmer meg...legen min sier det er stress og angst og at jeg ikke skal hefte meg med dem.

Det jeg syns er rart er at jeg ikke har desse andre angst symptomene eller anfall osv. Det er kun kribling og trykk i ansiktet, trykk i hodet og den gyngende svimmelheten som er der...
Har ikke problemer med å gå/jogge, det blir faktisk bedre om jeg går fort, og når jeg kjører bil så merker jeg ikke svimmelheten da heller, men ellers så er det den hele tiden.

Har dere noe av dette? Evt er dere blitt kvitt det? Hvordan?

Selvfølgelig har jeg vært inne på tanken med MS, ALS og andre alvorlig sykdommer hehe, men er rett og slett så lei nå at hvis det er det jeg har så får kroppen min gi meg beskjed på en skikkelig måte og ikke med sånne rare symptomer!


Noen andre som har det slik?
Jeg vil ikke høre skrekk historier!!!

Dette har vært tunge måneder for meg, og når det har stått på som værst så har både matlyst og søvn vært vekke. Har rett og slett følt meg alvorlig syk. Så jeg kan godt forstå at kroppen min er sliten og gir meg beskjed via svimmelhet osv...men jeg syns det burde gi seg for nå har jeg de siste ukene har spist godt og følt at jeg har fått tankene på rett kjøl og ikke følt meg redd osv...

Er redd jeg må leve med denne svimmelheten resten av livet :(



Avatar

Vi er fler

juli 31 2017 - 21:45
Hei,

Rekker ikke skrive så mye nå annet enn at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, særlig rundt dette med svimmelhet og ustøhet. Jeg har også vært overbevist om at legene overser noe eller ikke leter på rett sted.. det kjennes jo SÅ fysisk på kroppen at jeg ikke slår meg til ro med at det bare er angst. Men, jeg tror vi må begynne å tro på det for hjernen er en mester i lure oss og sette igang symptomer av alle slag.

Send meg gjerne en melding om du vil snakke mer!

Avatar

Kjenner meg igjen

aug 1 2017 - 14:38
Hei. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver her. Har slitt med helseangst selv. Det startet da jeg var 11 år, for så å ha en stille periode på noen år. Det hele startet igjen da jeg var 19 år og jeg har slitt mye med det de to siste årene. Jeg er nå 21 år, og det begynner å gå oppover. Jeg ble diagnostisert med IBS i fjor (som virker som er en fellesbetegnelse på de som sliter med mye mageproblemer, der man ikke finner noen alvorlige sykdommer). Er også diagnostisert med OCD og angst.

Det som har hjulpet meg mest er ta en dag av gangen. Hvis det er for mye tar jeg en time av gangen, eller ett minutt. Du kan ikke styre hva som skal skje i morgen eller om en time. Men du kan styre hvordan du REAGERER på sånn du føler deg akkurat nå, i dette ene sekundet. Du har gått gjennom en omfattende utredning, og legene har ikke funnet noe alvorlig - stol på legene! Du kan lese så mange skrekkhistorier du bare ønsker, men det vil dessverre bare gjøre vondt verre. Så prøv så godt du kan å unngå å google.

- Det er et fenomen som heter Nocebo-effekten, som enkelt og greit er det motsatte av placebo. Med andre ord; du tror noe er skadelig, og hjernen din vil oppfatte situasjonen som farlig, som fører til smerter og ubehag.Du kan søke dette opp å lese litt mer om det :)

- Hjernen er komplisert. Du har kanskje lagt merke til at du ikke kan se nesen din når du kikker rett fram. Nesen din er faktisk midt i synsfeltet, og du ser den hele tiden. Men hjernen er “programmert” til å overse nesen, i og med at det ikke er noen hensikt for å drive å kikke på nesen vår konstant. Hvis du fokuserer på nesen, så ser du den og når man først har begynt å fokusere på den er det vanskelig å la være. På samme måte gjelder dette også ulike smerter i kroppen. Vi har alltid “smerter” og ubehag i kroppen, men hjernen overser dem, for de er uviktige og ufarlige. MEN om du først har begynt å fokusere på disse smertene/ubehagelighetene kan det være veldig vanskelig å la være å fokusere på dem.

Når det kommer til f.eks. prikkingen i nesen din, kjenner jeg meg spesielt godt igjen. Jeg gikk i over et halvt år med “klump” i halsen. Det starte da jeg var forkjølet og slimete i halsen, men gikk ikke bort når jeg ble frisk. Det var fordi jeg tenkte på og irriterte meg over denne klumpen konstant. Jeg klarte omsider å slutte å tenke på den og den var ikke der lengre. Den trykkingen i tinningen og i kjeven du beskriver skyldes sannsynligivs at du er veldig anstrengt. Hadde selv en periode hvor jeg våknet opp med akkurat det samme, da jeg hadde strammet kjeven (bitt tennnene hardt sammen) mens jeg sov. For meg har det hjulpet å gjøre noe annet når jeg kjenner jeg får vondt i magen, blir kvalm,svimmel eller får andre smerter - for å unngå å tenke på det. For eksempel gå ut en tur, se en film eller bare prate med noen om alt og ingenting.


Syns det var trist å lese om hvor vanskelig du har hatt det i forhold til det som har skjedd i familien din. Husk at angst er en samlebetegnelse på en lidelse og er veldig individuelt. Man trenger ikke ha alle de samme symptomene som andre har.

Dette ble et altfor langt svar.. men,men.. Legg meg gjerne til om du ønsker å snakke. STÅ PÅ!


hilsen Tonje :)
Til forsiden