Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Flere som opplever det samme?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 14 2017 - 23:31
Lenaks92:

Ja, helt enig i det første du skriver. Blir veldig motivert av å høre hvordan andre har kommet seg ut av helvetet. Men samtidig er det så vanskelig å få den fulle troen med seg, og ikke bare den halvhjertede forklaringen til seg selv. Jeg har hatt et par gode uker i det siste, fordi jeg klarte å gå helt helhjertet inn i det. Men så fikk jeg litt tilbakefall i forrige uke, og da må jeg på en måte begynne litt på nytt igjen for å komme meg ovenpå, men forhåpentligvis blir de gode periodene lengre og lengre! Klarte i alle fall i en periode å virkelig se resultatet av å være helhjertet i troen på at ting ikke er farlig!

Når det kommer til den indre utoen så tror jeg Gummybear har rett i ar man må starte med alt det bevisste i deg, så vil det underbevisste og den indre uroen forsvinne av seg selv. I alle fall var det dét jeg erfarte den uken det gikk bra! Tankekjøret gav slipp da jeg fokuserte å kun tro på at iiiiingenting av dette er farlig.

Det er helt sant. Mental styrke fungerer som fysisl styrke: Den må trenes, og ikke MINST vedlikeholdes ved trening. Med andre ord kan man ikke bare trene i noen uker for så å være i tipp topo form hele livet. Man kan kun være i tipp topp form ved å vedlikeholde styrken. Dette gjøres ved å trene, øve og utfordre!
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 23 2017 - 02:35
Chrisand: Herlig å høre at du opplevde bedring og at du opplevde prinsippet i aksjon :) Nå har du sett det fra innsiden. Du har fått et glimt av hva som egentlig foregår "bak kulissene".



"Mental styrke fungerer som fysisk styrke: Den må trenes, og ikke MINST vedlikeholdes ved trening. Med andre ord kan man ikke bare trene i noen uker for så å være i tipp topp form hele livet. Man kan kun være i tipp topp form ved å vedlikeholde styrken. Dette gjøres ved å trene, øve og utfordre!"

Nettopp! Psykisk trening er en reell ting. Og ideelt sett er det noe man fortsetter med helt til den dagen man dør, fordi livet alltid krever at man er psykisk sterk for å kunne takle livets utfordringer. (Naturen er egentlig beinhard, og vi mennesker er i aller høyeste grad ikke noe unntak. Vi kan være sykt jævlige vesener mot hverandre; og i tillegg kan ulykker og fysiske skader forekomme fra naturens side. Livet er rett og slett tøft på alle mulige måter...)

Men den gode nyheten er at etter hvert som man blir mer bevisst på tankene/oppfatningen sin, og man blir mer vant til hvordan man endrer oppfatningen sin (og dermed følelsene sine), blir det (ifølge en av coach'ene jeg har lært av) enklere og enklere å vedlikeholde den "psykiske treningen".
Med andre ord: Ingenting er så vanskelig som i startfasen. Så når dere er ferdige med angsten deres, bør dere fortsette å jobbe med psyken deres resten av livet, ved å utvide komfortsonen deres generelt (slik alle mennesker burde). Til slutt (ifølge coach'en) er ikke psykisk trening og utvidelse av komfortsonen deres noe særlig big deal lenger; det går mer automatisk. Man trenger da ikke å tenke noe særlig bevisst på spesifikke ting for å føle seg trygg, fordi all den tidligere mestringen og de gode opplevelsene i livet har skapt en ny, automatisk innstiling man har til verden. Vi vil da fortsatt føle emosjonelt ubehag i fryktfulle situasjoner, men det vil vanligvis være et mye mildere og overkommelig, emosjonelt ubehag - eller bare en spennende følelse/god nervøsitet (avhengig av hva den fryktfulle situasjonen innebærer). Og DET er et helt annet liv.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 23 2017 - 23:36
Gummybear:

Ja, det har virkelig vært en åpenbaring. Jeg har klart meg noen uker med omtrent ingenting angst. Hadde et tilbakefall her en uke, men det sies at det er en viktig del av prosessen, så jeg forsøker å ikke falle i det mørke dypet bare pga det. Så langt har det fungert fint. :-) Uvirkelighetsfølelsen har vel og merke ikke forsvunnet enda, men skal gi det tid. Tror nok det er fordi jeg enda gir den følelsen mye oppmerksomhet.

Helt enig i at man må fortsette med mental trening helt til man dør. Jeg kommer til å ha fokus (og har allerede, i de angstfrie periodene) på å jobbe videre selv om ting er ok. Jeg tror sjansen for et massivt tilbakefall er stor hvis man bare lener seg 100% tilbake etter at man har mestret angsten. Og det er jo noe jeg aller helst vil unngå.

Ja, jeg tror mye handler om automatikk, som du sier. Det å snu på automatiske tankebaner og reaksjoner er vanskelig, men når man først har klart det vil både kropp og psyke reagere helt annerledes på ulike situasjoner og tanker. Jeg merker jo det allerede, at noe er i ferd med å endre seg under topplokket. Er også veldig enig i det med å fortsette å utvide ens egen komfortsone selv om man er "kurert". Det vil jo styrke den mentale helsen ytterligere, og man lærer kroppen å stole på ens egne avgjørelser osv. Veldig fint å få høre disse tingene fra en som har kommet helskinnet ut på andre siden! :-)

Slettet du det siste du skrev?
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 24 2017 - 00:35
Det er også en annen angst-tråd her hvor en angst-fri person la ut noen linker som hjalp han mye. Mulig du har sjekket den ut allerede, men tenkte det var verdt å nevne det for deg ;) Alle monner drar, you know.

"Jeg tror sjansen for et massivt tilbakefall er stor hvis man bare lener seg 100% tilbake etter at man har mestret angsten."
Mm, sjansen er større hvis man lever et veldig stresset liv eller er veldig engstelig generelt, siden man da har lettere for å føle seg truet av forskjellige konsepter. Mentaliteten blir da sånn: "Innerst inne tror jeg at denne tingen kan skje - men jeg kan absolutt ikke tillate at det skjer!" Og da har det selvfølgelig lettere for å skje, fordi man anser det som et så stort problem (som dermed føles truende for en selv og skaper frykt/angst).

"Er også veldig enig i det med å fortsette å utvide ens egen komfortsone selv om man er 'kurert'. Det vil jo styrke den mentale helsen ytterligere, og man lærer kroppen å stole på ens egne avgjørelser osv."
Bare pass på å føle deg frem til hvilken type og mengde eksponering du takler. Hvis eksponeringen/frykten blir for stor, risikerer man å avslutte eksponeringen for tidlig, som har en negativ effekt siden man da bare forsterker ideen om at "denne tingen er faktisk farlig". Men hvis eksponeringen/frykten er for liten risikerer man å ikke få noe effekt av eksponeringen, siden man da ikke har erfart noe nytt om at "denne tingen faktisk ikke er farlig". Dette er de to utførings-feilene (i tillegg til manglende, systematisk, gjentagende eksponering) som gjør at noen folk feilaktig påstår at "eksponeringstrening ikke fungerer".

"Slettet du det siste du skrev?"
Ja, jeg tenkte det kanskje ville være litt for brutalt (selv om budskapet var helt sant) for folk som allerede har det vondt og sliter med angst.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 24 2017 - 14:05
Gummybear:

Åja, okei, skal se om jeg finner det!

Ja, akkurat. Og nettopp ogs slike ting vil det være viktig å fortsette å jobbe med seg selv. Det er også litt lett å «glemme» litt hvordan man jobbet med angst da det sto på, så jeg tror det er viktig å også friske opp kunnskap inni mellom. Hvertfall i stressende perioder.

Enig. Jeg prøver også å være bevisst på i hvor stor grad jeg skal eksponere meg om gangen. Har hittil vært flink, så det er kun én ting igjen som jeg synes er litt vanskelig, og det er å drikke alkohol. Vil jo ha et normalt forhold til det, men ble tilnærmet avholds etter angsten, så det planlegger jeg å jobbe med også, litt og litt. Skjønner akkurat hva du mener med at eksponeringen må være moderat for at det skal ha noen effekt.

Ahh, okek, jeg skjønner. Merket at det ble borte, men synes det var godt sagt! For det er jo veldig sant det du skrev i det avsnittet.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 25 2017 - 18:20
"Det er også litt lett å «glemme» litt hvordan man jobbet med angst da det sto på, så jeg tror det er viktig å også friske opp kunnskap inni mellom. Hvertfall i stressende perioder."
Ja, enig i det.

"Jeg prøver også å være bevisst på i hvor stor grad jeg skal eksponere meg om gangen. Har hittil vært flink,"
Bra at du erkjenner at du har vært flink.

"Ahh, okek, jeg skjønner. Merket at det ble borte, men synes det var godt sagt! For det er jo veldig sant det du skrev i det avsnittet."
Takk for det :)

_ _ _


"Uvirkelighetsfølelsen har vel og merke ikke forsvunnet enda, men skal gi det tid. Tror nok det er fordi jeg enda gir den følelsen mye oppmerksomhet."
Uvirkelighetsfølelsen min er her også til en viss grad fortsatt, i varierende grad. Men tenkte ut noen nye måter for meg å anse "virkeligheten min", som kanskje kan ha redusert uvirkelighetsfølelsen min godt nok, eller eliminert den for godt. Men det vil de kommende ukene/månedene vise...

Har skrevet ned en del notater om mine psykologiske prinsipper i noen år nå, som kanskje blir til en bok en eller annen gang. I den tar jeg for meg de viktigste områdene i livet, hvor jeg forsøker å formidle alt jeg vet om:
- Hvordan ens oppfatning og følelser egentlig fungerer.
- De grunnleggende, nødvendige elementene for glede/lykke.
- Hva selvsikkerhet (selvtillit og selvfølelse) egentlig er, og hvordan det egentlig fungerer.
- Hvordan overkomme frykt/angst.
- Hvordan overkomme både milde og alvorlige feil man eventuelt har gjort i livet.
- Hvordan menneskelig attraksjon egentlig fungerer (både vennskapelig og seksuelt/romantisk), og hva de biologiske kjønnsrollene er.
- Generell livsvisdom.
- De beste argumentene/bevisene for og imot eksistensen av et liv etter døden; og hvorfor det sammenlagt mest sannsynlig eksisterer et liv etter døden (men ikke noe ordentlig Helvete; kun Himmelen) - selv om det så langt er umulig å vite dette helt sikkert på forhånd for oss mennesker.

Dette er alle de livsviktige tingene man ikke lærte på skolen (annet enn indirekte under friminuttene osv., for de som var intuitive nok til å forstå disse tingene). Alt er basert på mine egne erfaringer og dyp selv-observasjon over mange år rundt disse temaene, så alt jeg har skrevet stemmer ganske presist med virkeligheten. Jeg kunne skrevet og utgitt boken nå, slik jeg har blitt oppmuntret til av andre; men jeg har ikke mestret prinsippene godt nok i mitt eget liv enda. Jeg har opplevd nok til å vite at prinsippene mine er sanne og universelle; men jeg har ikke opplevd nok til å vite hvordan livet faktisk er fra et master level point of view. Og jeg vil ikke utgi noe før jeg virkelig lever det selv, slik at jeg kan vite helt sikkert at jeg ikke har misforstått noe. Men den dagen jeg eventuelt gir ut en slik bok, bør du lese den... ;) Den er designet til å være the only self-help-book you'll ever need in life (selv om dette selvfølgelig ikke stemmer helt, men intensjonen er å formidle den absolutt grunnleggende kunnskapen et hvert menneske bør ha om hvordan livet egentlig fungerer).
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 26 2017 - 00:45
Gummybear:

Hopper rett på det du sier om egen uvirkelighetsfølelse:
Det er veldig bra at du har fått til å redusere den såpass. Jeg går faktisk til en privat psykolog som er ekspert på området depersonalisering/derealiserig, som har hjulpet mange folk å bli kvitt det. Jeg synes foreløpig at alt han sier om det er veldig logisk. Feks sier han at grunnleggende følelser som sinne, sorg osv, som kan bli fortrengt i en eventuell turbulent barndom, har mye å si for om man utvikler DP/DR. Så vi jobber først og fremst med å fremkalle disse følelsene hos meg, som jeg nokk har kviet meg for å kjenne på. Den andre delen av behandlingen går ut på å fremkalle MER av uvirkelighetsfølelsen for å lære seg å ikke kjenne på ubehag knyttet til den. En måte å fremprovosere den på er å hyperventilere, da oksygen i hjernen har mye innvirkning på den. Grunnen til at man skal lære seg å ikke bli redd/kjenne ubehag knyttet til følelsen er fordi at når man ikke er redd den lenger vil man automatisk slutte å tenke på følelsen/gi den oppmerksomhet. Et poeng han har er at «normale» folk ikke går å kjenner etter på om de har uvirkelighetsfølelse, og de har dermed ikke «tilgang» til den, slik som vi får når vi fokuserer på den. Så ved å til slutt ikke tenke på den i det hele tatt (slutte å sjekke om den enda er tilstede) vil man ikke legge merke til den, akkurat som «normale» folk. For hvem som helst kan fremkalle denne følelsen hvis de virkelig prøver (psykologen min fremkalte den på seg selv ved å tenke på den forrige time, men ble kvitt den rett etter igjen pga han ikke kjenner ubehag knyttet til den, og dermed ikke gir den oppmerksomhet).

Angående boken:
Utroooolig spennende! Den vil jeg virkelig lese når du er klar for å skrive og utgi den! Tror den kan være til hjelp for utallige mennesker. Skjønner hva du mener med å aller først leve selv etter disse prinsippene før du skriver den. Det er nokk svært viktig både for deg selv og andre.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 28 2017 - 21:54
Virker som en bra psykolog du fant :) Ser han snakker om det samme konseptet som vi har diskutert her. Er spesielt kult at han prøvde å fremkalle uvirkelighetsfølelsen hos seg selv som en demonstrasjon, siden det viser at han virkelig engasjerer seg i klientene sine.

Så forresten at du hjalp ei jente med angst i en annen tråd her, og det gjorde meg veldig glad! :) Det gir meg følelsen av at jeg har hjulpet til i denne verdenen, og at folk som deg vil bringe kunnskapen videre. My work lives on after I'm gone.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 28 2017 - 22:38
Gummybear:

Ja, han er utrolig god. Han er den varmeste og mest jordnære psykologen jeg har møtt. Jeg hører om stadig flere som ønsker å få time hos han. Jeg bor jo ikke en gang på samme plass som han, så jeg har primært ringetimer med han. Men han kom nylig til byen jeg bor i av andre grunner, men ville sette av tid til en dobbeløkt med meg mens han var her. Og så er han ekspert på emosjonsterapi, så vi jobber på en helt annen måte enn det jeg er vant med.

Ja, det stemmer! Jeg har jo fått testet ut det du har skrevet, i praksis, og det har jo visst seg å være svært effektivt. Hadde det ikke vært for deg ville jeg ikke (enda) ha innsett hvordan jeg har tenkt feil (eller, riktig, men på et overfladisk plan). Så da jeg så den tråden måtte jeg bare svare, spesielt siden jeg har hatt det helt likt frem til nå. Men det er jo takket være deg at jeg følte jeg kunne gi slike råd! Kan ikke si at jeg er helt fri for alt enda, men jeg merker stor forbedring, og tar disse tilbakefallene jeg får innimellom som noe nødvendig i prosessen. Jeg får jo feks enda nye symptomer som jeg får fokus på og kan bli skremt av. Men jeg forsøker å utelukke fysisk sykdom, for så å slå meg til ro med at det er angstsymptomer.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 29 2017 - 00:04
"men ville sette av tid til en dobbeløkt med meg mens han var her."
Nettopp. DET er en fyr som bryr seg :)

"Hadde det ikke vært for deg ville jeg ikke (enda) ha innsett hvordan jeg har tenkt feil (eller, riktig, men på et overfladisk plan). (...) Men det er jo takket være deg at jeg følte jeg kunne gi slike råd!"
Takk for det, men ikke misforstå; jeg mente ikke at du "må gi meg cred". It's about the message; not the person. Jeg er bare glad budskapet mitt i seg selv blir spredd.

"Kan ikke si at jeg er helt fri for alt enda, men jeg merker stor forbedring, og tar disse tilbakefallene jeg får innimellom som noe nødvendig i prosessen."
Som jeg fortalte måtte jeg selv gjennom prosessen et par ganger før angsten ble betydelig borte på en vedvarende måte, og jeg hadde deretter også noen få, milde "etterdønninger" i perioden som fulgte, før angsten forsvant totalt. Og angsten min var en "mild til middels" form for angst, sammenlignet med hvordan mange andre mennesker beskriver angst-anfallene sine. Så det er logisk om folk som har hatt angst over lengre tid, og/eller som har hatt enda sterkere angst-anfall enn meg (slik jeg synes huske du fortalte at du hadde hatt), opplever en litt mer utfordrende "reduksjons-periode" med litt kraftigere "etterdønninger". Fjellet deres er litt høyere å bestige.

"Jeg får jo feks enda nye symptomer som jeg får fokus på og kan bli skremt av. Men jeg forsøker å utelukke fysisk sykdom, for så å slå meg til ro med at det er angstsymptomer."
Ja det er bra du gjør. Er lurt å finne ut hva som skyldes hva, slik at man vet hvordan man skal jobbe med det. (F.eks. om man skal søke medisinsk behandling eller oppsøke psykolog.)

"Jeg får jo feks enda nye symptomer som jeg får fokus på og kan bli skremt av."
Jeg har selv ved få anledninger litt vondt i hjertet, som føles som en litt brennende/sviende følelse i hjertet, som antageligvis skyldes "hjertekrampe", overanstrengelse, urytme eller stress/anspenthet. (Jeg har ikke noen peiling på hjertet; dette er bare hva jeg antar årsaken er, basert på den fysiske opplevelsen min av hjertet under slik smerte.)
Disse symptomene kunne lett gitt meg angst hvis jeg virkelig fryktet de, men mentaliteten min er følgende: "Okey - this might be it. Jeg har ikke lyst til å dø, men hvis jeg skulle få hjerteinfarkt og dø nå, then so be it... I can't do anything about it." Og jeg føler meg litt heldig hver gang symptomene går over. "Jeg lever visst fortsatt...!"
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 29 2017 - 16:51
Gummybear:

Hehe, jeg skjønner hva du mener, men jeg gir deg creds for at du faktisk har tatt deg tiden til å hjelpe andre her inne! :-) Det er ikke en selvfølge.

Ja, det er godt mulig at det er som du sier, at fjellet er litt høyere p bestige for de med krafig angst. Jeg hadde jo en liten periode med lite til middels angst noen år før det slo ut alle veier, men da var jeg «frisk» etter fem behandlinger hos psykolog, så det gikk jo mye raskere å behandle. Men heldigvis er det jo samme mekanismer det går på, enten det er lite angst eller kontinuerlig panikk.

Ahh, men det er jo kjempe bra at du klarer å respondere med en slik mentalitet med en gang de brystsmertene oppstår! Da betyr det jo at du har fått innarbeidet en sunn og automatisk tankegang. Tror målet for de fleste er å komme seg dit.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 29 2017 - 22:40
"(...) men da var jeg «frisk» etter fem behandlinger hos psykolog, så det gikk jo mye raskere å behandle."
Nettopp.



"Men heldigvis er det jo samme mekanismer det går på, enten det er lite angst eller kontinuerlig panikk."
Mm, frykt er frykt. Men desto mer man frykter noe (desto sterkere angst man har), desto større behov har man for å ha kontroll vedrørende det. Og derfor krever det mer (en mer utfordrende prosess) for å kunne omgjøre ens overbevisning om at "x er farlig", fordi det i ens egne øyne står mer på spill når man har en sterk frykt vedrørende noe.

Eksempel: Tror man at det er en bombe under senga si, vil man føle behov for å undersøke grundigere under senga si enn om man bare tror at det ligger en knust ølflaske der, med glasskår som man kan kunne skjære seg på når man står opp. Bombefrykten er større siden en bombe har større konsekvenser/risiko, og derfor blir behovet for kontroll vedrørende bomben også større. Og dette prinsippet om "grad av frykt/angst vs. kontrollbehov", er gjeldende for all frykt/angst.



"Da betyr det jo at du har fått innarbeidet en sunn og automatisk tankegang. Tror målet for de fleste er å komme seg dit."
Mm, det handler om å være komfortabel med livets risiko og døden. Det faktum at man KAN bli såret, KAN skade seg, KAN dø i dette livet. Igjen, det gjelder å ikke anse "x" som en trussel/et problem for seg selv. (Men dette er forståelig nok lettere sagt enn gjort i mange tilfeller - også for meg selvfølgelig.)
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 30 2017 - 13:50
Jeg har også gått til psykolog i 2,5 år! Ser ut til at vi starta samtidig. Jeg er ikke det spor bedre. Har PTSD og sosial fobi, på enkelte områder. Tror PTSD er det som "knekker meg", ift at jeg har lav terskel for å få panikkangst...

Har du byttet psykolog?
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 30 2017 - 17:19
Gummybear:

Ja, det er nokk helt sant. Akkurat det med kontrollbehov er jo nesten hele roten til angsten. Man føler at man må kontrollere alt som foregår, både inni og utenfor seg selv, også forstår man kanskje ikke at det jo er akkurat dette som bare forsterker både angsten og symptomene.

Nettopp. Og en «bombe under senga» kan man jo ikke kontrollere. Men glasskår kan man ganske enkelt unngå når man vet om det. Så der igjen kommer det frem med at det som er ukontrollerbart er det som skremmer mest.

Det å akseptere døden og alt det du sier er nokk det som hjelper mest, fordi da vil man slippe kontrollbehovet. Men det er som du sier - lettere sagt en gjort. Den terskelen der er vanskelig.

Iskremmedjordbær1990:

Synd å høre at du ikke har blitt noe bedre.. Men har du lest alle kommentarene i denne tråden? Jeg begynte ikke å bli bedre før jeg fikk et sånn «aha-øyeblikk» av alt som ble skrevet her. Det hjalp meg virkelig til å slutte å være redd for panikkanfallene og angsten i seg selv. Jeg er jo ikke «frisk» enda, men det har blitt betydelig bedre.
Og ja, jeg byttet psykolog. Noen prøver jo over 10 forskjellige psykologer før de finner en som virkelig passer. Det handler mye om relasjon, og om psykologens metoder og fremgangsmåter passer deg.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 30 2017 - 19:58
Leste nettopp gjennom det siste svaret mitt, og jeg veit ikke helt hvorfor jeg tok opp "kontrollbehov" som et element (selv om det er en nyttig ting å vite om). Det jeg egentlig mente å skrive var at:
"Desto mer man frykter noe (desto sterkere angst man har), desto mer krevende/utfordrende er prosessen med å omgjøre ens overbevisning om at 'x er farlig' - som dermed gjør hele prosessen med å redusere/eliminere ens frykt/angst mer krevende/utfordrende."



"Akkurat det med kontrollbehov er jo nesten hele roten til angsten. Man føler at man må kontrollere alt som foregår, både inni og utenfor seg selv, også forstår man kanskje ikke at det jo er akkurat dette som bare forsterker både angsten og symptomene."
Mm, veldig sant. Å overkontrollere opprettholder og forsterker selve ideen om at "x er en trussel/et problem, og at det er en så stor trussel/problem at det MÅ overkontrolleres".
(Det er forresten greit å kontrollere litt i det hele tatt. Problemet med kontrollering forekommer når det går fra "vanlig kontrollering" til "overkontrollering". Man ser f.eks. til begge sider før man krysser en vei, så litt kontrollering er greit/uproblematisk å gjøre, uten at det skaper noe "overdrevent kontrollbehov".)



"Så der igjen kommer det frem med at det som er ukontrollerbart er det som skremmer mest."
So true. Og det er fordi vi er dyr som trenger å ha kontroll på omstendighetene våres for å sikre vår overlevelse. Det er mye vanskeligere å overleve for et dyr som ikke har kontroll på truslene der ute.



"Det å akseptere døden og alt det du sier er nokk det som hjelper mest, fordi da vil man slippe kontrollbehovet."
Nettopp! Midt på kornet.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

nov 30 2017 - 23:58
Ahh, okei, ja, forstår.

Ja, klart, litt kontroll må man jo alltid ha med seg. Det er jo helt basic for å overleve, slik som du nevner bare med å se seg til høyre og venstre før man krysser vegen. Og dette gjelder jo også da kontroll over det som kan arte seg som faktiske farer, som trafikken. Dette blir jo katastrofalt om man ikke utøver litt forsiktighet/varsomhet. Men fullstendig enig at det er overkontrollering som blir problemet i forhold til angst. Kroppen vil jo utløse alarmer ovenfor alt som også er ufarlig.

Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

des 4 2017 - 12:07
Så, Chrisand, har du nå bestemt deg en gang for alle at symptomene du kjenner er angst og om du skulle ta feil, ja ja så tok du feil da? Gummybear skriver strålende og det er akkurat hennes fremgangsmåte som jeg opplever er i tråd med Wilhelmsen sin som også gjorde at jeg nok har blitt 95% bedre de siste par ukene. Man må TØRRE å bestemme seg. Dette er det vanskelige, men likevel det eneste som gjorde at jeg ble bedre. Ser du starter tråd om nye symptomer med dirring i brystkassen, der tror jeg du er inne på den feile veien igjen. Les Gummybear sine innlegg om og om igjen, se videoer/les bøker med Wilhelmsen og bestem deg en gang for alle om at du er dødelig og at angst kun er ufarlige tanker som ikke vil deg vel.

Dette er kun i beste mening, men jeg er overbevist om at det er en arrogant og tydelig holdning som skal til, ikke dulling, lete etter flere symptomer osv.

Kjør på!
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

des 4 2017 - 18:12
Pårettvei:

Vel.. Når jeg skrev det første innlegget i denne tråden slet jeg primært med tung pust og svært tett nese, og dette gjorde meg nervøs. Men jeg bestemte meg for å til slutt virkelig tro på at dette kun var angst, og da lettet det. Men det jeg enda jobber litt med er jo å gjøre det samme med nye symptomer som oppstår. Som jeg nevnte så er jeg langt ifra ferdig med angsten, men jeg er kommet et langt stykke på noen uker bare. Angående den tråden om dirring i brystet var det mer for å prøve å forstå om det kom av ren angst, ettervirkninger eller om det kunne være noe annet. Dette var ikke fordi jeg er redd for det symptomet eller gav det mye oppmerksomhet, men fordi det rett og slett holder kroppen min våken om natta, som ikke er bra for meg. Jeg dro til legen for å få vite om jeg kunne gjøre noe selv for at kroppen skulle slappe bedre av på natten så jeg fikk sove, men hun konstanterte med at det var spiserørsbetennelse, som jeg syntes hørtes svært rart ut, da jeg egentlig hadde slått meg til ro med at det var angst. Så det var da jeg ville høre litt med forumet om det var flere som opplevde det, fordi da kunne jeg hvertfall lett slå meg til ro med at det nokk ikke var spiserørsbetennelse. Medisinene jeg fikk for den såkalte betennelsen hjalp jo heller ikke, så jeg vet det er angst, og er ikke redd for det. Men det er jo som nevnt svært dårlig for nattesøvnen min.

Jeg er helt enig med deg i at man bare må bestemme seg for at det er angst. Og både Gummybear og Wilhelmsen sier det akkurat slik det er. Men jeg tenker også at man må tillate seg tilbakefall. Det er en prosess, og «setbacks» er en naturlig del av forbedring. Så, i starten ble jeg engstelig for den dirringen i brystet, men ikke nå, en uke etter, selvom det enda er der. Dette fordi jeg tillot meg å jobbe litt med tankene omkring det, og ikke forventet med det første at jeg skulle klare å avfeie det.

Men veldig godt å høre at du også har opplevd forbedring pga samme fremgangsmåte! Det viser jo at det er den måten å tenke på som virkelig hjelper! Er også enig i at man ikke trenger å bli dullet med. Harde fakta må nokk til, men forståelse for at det fortsatt er vanskelig er også viktig. :-)
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

des 7 2017 - 09:47
Chrisand:

Det høres bra ut. Tilbakefall er en del av prosessen. Jeg har nå gått to uker uten noe, men merket litt i går morges og i dag morges. Så da er det bare å sette i gang med mestringsstrategier igjen. Og akkurat nå merker jeg at jeg har lykkes med det.

For meg er det svært nyttig at jeg har noen tanker jeg umiddelbart setter i gang - salik som tanker er ikke farlige, sett tankene på en sky og blås dem bort, et par gode magedrag, og overbevise meg selv om at dør jeg så dør jeg so what (ikke lett). Men ikke lett å kontrollere døden heller.... . Men, helt klart en større utfordring når man kjenner sterke fysiske symptomer som for meg er urolighet i kroppen og ubehag i bryst.

Kun fokus som hjelper og sier til meg selv at den eneste som kan gjøre jobben er meg selv
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

des 7 2017 - 14:00
Pårettvei:

Godt å høre at du opplever å lykkes med angstmestringen! Det viser jo at du har innarbeidet en kunnskap som kanskje erstatter de negative mønstrene litt.

Ja, det er en klok måte å tenke på. Det krever øving, men når det sitter så er det svært effektivt.
Døden er ikke lett å akseptere, nei. Men kanskje man heller kan prøve å akseptere at alt er uforutsigbart?
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

des 8 2017 - 14:17
Chrisand:

Ja, tror vi begge er inne på noe her. Bare å øve og øve og øve. Samtidig som vi ikke går og kjenner etter og katastrofetenker hver gang vi kjenner noe. Og er jo mye bedre å bruke livet på å leve fremfor å forberede seg på å dø.

Vi klarer dette!!
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

des 8 2017 - 19:20
Pårettvei:

Helt enig i det!
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

des 20 2017 - 18:21
Noen som vet hvorfor brystubehaget oppstår? Min teori er at jeg ubevisst spenner meg, puster mye med bryst og lite med mage. Samtidig så kan det komme plutselig men veldig ofte hvis for lite søvn, drukket kaffe eller stresset. Tenker også at dette gjør at jeg blir mer anspent og mottakelig, spenner da enda mer og vipps er grublingen i gang.

Er så mye lettere å fjerne angsttanker uten det fysiske ubehaget.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

des 20 2017 - 22:01
Pårettvei:

Mener du smerter i brystet?
Hvis ja, så har det med anspenthet å gjøre. Jeg har veldig ofte ganske vondt i brystet, men vet det er pga angst og feil pustemønster. Ikke alltid lett å merke at man puster feil.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

des 20 2017 - 23:37
Ja, smerter men ikke veldig vonde. Kjenner at det hjelper litt når jeg tøyer ved å presse armene ut og bak. Viser jo bare hvor muskulært det er. For min del er det nok stress med små unger som trigger det. Puster nok da dårlig og er anspent i kroppen.
Avatar

Re: Flere som opplever det samme?

des 23 2017 - 16:04
Pårettvei:

Ja, det er nokk kun muskulært. Hvertfall aå har jeg lært meg til å ikke bli for bekymret nå når det kommer hos meg. Det går alltld over, og har jo tidligere tatt EKG uten funn.
Stress med barn har nokk en påvirkningskraft, ja!
Til forsiden