Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ekstrem sosial angst.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ekstrem sosial angst.

jan 17 2017 - 21:22
Jeg sliter med sosial angst. Jeg har aldri likt meg selv, og klarer ikke forholde meg til mennesker.
Føler at med en gang jeg går ut i det offentlige, så blir jeg skikkelig 'selfconcious',og alt jeg gjør ser unaturlig ut. Føler meg veldig stygg, og at ansiktet renner ned. Jeg er veldig klein, og folk merker det. De pleier å stirre, og har opplevd at folk slenger kommentarer.
Jeg klarer ikke å se opp, eller på folk, når de er i nærheten. Prøver å unngå folk, for når de prøver å snakke til meg, så svarer jeg så lavt at de ikke hører meg. Og overanalyserer hver eneste detalj i ukomfortable situasjoner. Tror alle tenker negativt om meg. Alle er så høylytte og pratsomme, men jeg sitter og stirrer på ikkenoe og venter på at dagen skal ta slutt. Å sitte i klasserommet får meg til å svette mer enn det jeg gjør i gym. Så jeg holder meg for det meste unna folk.
Har alltid på meg en hette eller lue, fordi jeg har en tanke om at jeg har stort hode, eller skikkelig stor nese. Må alltid se meg i speilet for å være sikker på at jeg ser greit ut. Jeg klarer ikke å le eller spise offentlig, så jeg spiser ikke på skolen i det hele tatt.+ Jeg har 2 presentasjoner denne uka å grue meg til.
Dette er veldig slitsomt, og jeg har slitt med det i ca 4 år nå. Jeg er 16, snart 17 og har ingen venner.Jeg sliter også med masse annet, som jeg ikke orker å nevne her. Jeg tåler ikke sympati. Jeg har snakket med nære om problemet mitt, men føler ikke at jeg får nytte av det, og at folk egentlig ikke bryr seg. Føler bare at jeg har avslørt meg selv, og det liker jeg ikke. Jeg går glipp av livet, kan ikke nyte noe som helst.
Avatar

Trist

jan 18 2017 - 22:04
Trist å lese dette men samtidig kjenner jeg meg igjen. Har det samme men du har visst extrem utgaven som du skriver selv. Du bør prøve noe medisin sådu får en lettere hverdag.
Avatar

Re: Ekstrem sosial angst.

jan 19 2017 - 20:30
Jeg ville anbefale deg å snakke med helsesøster ol på skolen din, og evt sjekke opp mulighetene til å få en psykolog som kan hjelpe deg med disse tankene.
Du er veldig flink til å sette ord på det du sliter med, og det er flott, og jeg synes det er synd at du føler at verden ikke hører etter. Dessverre gjør den ikke alltid det, fordi den ikke tar en på alvor. Men stå på, det er det viktigste du kan gjøre. Kan det hjelpe å skrive det ned? Du kan jo feks skrive ut det du skriver her, og levere til helsesøster eller læreren din? Si direkte at du ønsker hjelp, så er de nødt til å prøve å hjelpe deg så godt de kan.

Og livet ditt er langt i fra over. Du er 16 år, du har en god del år igjen å leve, og dette er noe som vil gå over. Det er en fase, selv om det ikke nødvendigvis føles sånn ut. Jeg er en venneløs 21åring, uten utdanning eller evne til å ta vare på meg selv, å fungere i en vanlig jobb eller til å ta utdanning, sånn ting er nå, og livet mitt er heller ikke over. Men det føles sånn ut noen ganger. Som om angsten aldri skal gå over, og som om jeg kaster bort livet mens folk får venner, familie, utdanning og jobb. Sannheten er at mennesker som regel lever til de er minst seksti, helst et par tiår til, noe som er over 40 år til, det dobbelte av den alderen jeg har nå. Nok av tid til å bli frisk, til å få seg venner og familie, og utdanning og jobb, og fremdeles rekke å leve i mange år etter det. Det er sannheten, på tross av hva følelsene sier, og det er viktig å huske på. Du har god tid, så ikke stress.
Avatar

Re: Ekstrem sosial angst.

jan 30 2017 - 22:42
Trist å lese, nettopp fordi jeg sliter med akkurat det samme. Vet hvor stress videregående kan være med alle prøver og fremføringer når man i tillegg sliter med sosial angst. Er selv ferdig med vgs nå, men studerer og har nok å bekymre meg over da og. Legg meg gjerne til, så kan vi snakke :)
Avatar

Da er vi i samme båt!

mars 11 2017 - 09:54
Kjære deg, som skriver dette innlegget.
Siden jeg var 3-4 år, har jeg slitt med de samme plagene som deg! Hater sosiale situasjoner mest av alt! Alt fra å snakke med andre mennesker, til å spise offentlig, er helt KLEINT for meg! Liker også å gå med hette, men mest fordi jeg syns håret mitt er så j**** stygt, haha. Jeg hater å jobbe med gruppeoppgaver, for da må jeg mest sannsynlig si noe. Hater muntlige presentasjoner! Når jeg sitter på bussen, føles det ut som at alle stirrer på meg! Hater å bli sett på! I tillegg til denne sosiale angsten min, hater jeg også å snakke om følelser! Klarer det bare ikke! Vet ikke hvorfor jeg har denne sosiale angsten, og har hatt den nesten hele livet? Kan jo være pga gener? Eller pga man tenker dumt om seg selv, og redd for å bli mislikt av andre? Jeg syns hvert fall du bare skal stå på og tenke at du slettes ikke er alene! Det lover jeg deg!:)
Avatar

Re: Ekstrem sosial angst.

mars 13 2017 - 05:52
Veldig trist å lese. Du virker som ei veldig flott jente og håper du husker på at du ikke er den eneste der ute som føler det sånn! Jeg husker jeg var redd for å ta buss for jeg var veldig folkesky når jeg gikk skole for 1-2 år siden når jeg var på din alder. Var helt jævlig. Men husk at presentasjoner er helt OK å ikke like for INGEN liker å stå foran klassen sin uansett! Alle tenker på seg og sitt. Var to-tre stykker i en annen klasse på skolen min som fikk fremføre sammen på eget rom med læreren, noe som var et veldig godt tiltak slik de fikk vise hva de var god for!
Vi alle er mennesker og vi alle har ulike problemer, noen mer enn andre.. Ingen ser på deg for du er fæl. Kanskje han så på deg for du var søt. Kanskje hun så på deg for du gikk med en kul jakke. I dag kan jeg endelig si at jeg gir mer faen enn ifjor, men jeg må også fortsette å jobbe meg oppover.

Håper det ordner seg for deg. Klem!:)
Til forsiden