Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angsten min fyller 17 år - Her er min historie

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angsten min fyller 17 år - Her er min historie

juli 11 2017 - 23:52
Hei alle medmennesker!

Jeg er en mann på 36 som har hatt angst i snart 17 år.
Det startet da jeg var 20 med panikkangst som satte meg fullstending ut i flere år før jeg tok tilbake kontrollen. Deretter har angsten tatt mer og mer over livet mitt....

Ikke tar jeg fly, ikke kjører jeg båt, heis kan jeg glemme og det samme med turer i skog og mark som jeg var så glad i. Tunneler unngår jeg så godt jeg kan og kjøre bil i kø er en vanvittig prøvelse.

Jeg er en oppegående mann, med familie som blir sett på som smart, kunnskapsrik og omsorgsfull av mennesker rundt meg. Men inni meg pågår en kamp jeg ikke vet om jeg vil vinne...

De siste årene, har angsten stadig funnet nye måter å ta kontrollen på. Jeg har nok en kombinasjon av; Generell angst, Helseangst, depresjon og eksistensiell angst med en dæsj panikkangst på toppen. Det verste nå om dagen er den eksistensielle angsten som gjør at jeg føler meg fullstendig frakoblet virkeligheten. Jeg føler også at det ikke er noen fremtid, at jeg er i ferd med å forsvinne eller "ta slutt". Har fått meg selv grundig utredet slik at helseangsten er på det minimale, men likevel går jeg med en ekkel følelse om at alt skal ta slutt snart. Har en nydelig familie, en vakker og snill kone, men likevel så går jeg altså med denne følelsen. Og det føles mer som en følelse og ikke en tanke... nesten som en forutanelse om noe som skal skje. Veldig ekkelt.
For jeg vet jo at jeg ikke kan se inn i fremtiden... Dette gjør at jeg blir redd for å bli "gal" eller miste meg selv fullstendig.

Angsten min herjer kroppen med svetting, varm/kald om hverandre, tungpust, kvalme, sterk svimmelhet som kommer og går hele dagen. Kraftig uvirkelighetsfølelse, tunge armer og ben, svært trøtt uansett hvor mye jeg sover, brå oppvåkninger med masse angst og hjertebank samt et tankekjør uten like. Føles ut som om alle tanker fra fortiden, nåtiden og fremtiden kommer på samme tid og ingen gir "mening".

Jeg lurer på om det finnes flere som har det på denne måten? Føler angsten er i ferd med å bli altoppslukende og mye større enn meg selv. Er redd for hvilke konsekvenser dette kan få og om jeg vil bli mentalt syk.

Takk for at du tok deg tid til å lese min lille historie.
Avatar

Hei

juli 13 2017 - 23:47
Først av alt, må jeg si at du er veldig sterk. Det krever ekstremt mye å gå rundt med dette, iallefall i så mange år. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsene dine, jeg er selv 26 år. Jeg er kjempe redd for fremtiden, og klarer ikke å se den for meg. Og det skremmer meg jo enda mer!
Det jeg tror skjer, er at kroppen har kommet inn i en ond sirkel. Og sirkler er veldig vonde å komme ut av når man har vært der så lenge. Men glem aldri at det du sliter med nå, det er ikke DEG. Ikke la angsten definere deg som en person, det er en sykdom, som det går ann å bli frisk av.
Går du til noe behandling? Vet familien din om dette?
Avatar

Re: Angsten min fyller 17 år - Her er min historie

juli 14 2017 - 00:19
Hei,

Takk for svar :)

Ja, jeg er nok enig i at dette har blitt en veldig ond og stor sirkel jeg har gått i alt for lenge. Det har liksom blitt livet mitt.
Tenkte på det istad at jeg faktisk tar valg basert på angsten min, at jeg lar den styre valgene mine. Er ikke rart at kroppen er slik den er når den har levd under et så stort press så lenge. Men jeg bagatelliserer det og tenker at det går over.

Går ikke til noe behandling og bruker ikke medisiner. Er litt redd for hva medisiner vil gjøre med meg...
Familien min vet om det og jeg får mye støtte og forståelse der, men man vil jo ikke være en byrde.
Er så mange ting vi ikke kan gjøre fordi jeg ikke tørr eller klarer.
Avatar

Re: Angsten min fyller 17 år - Her er min historie

juli 14 2017 - 01:12
Ja, forstår helt ut hvor du kommer ifra. Men det kommer ikke til å gå over av seg selv, det er jeg ganske sikker på. Dette er nok noe som må jobbes med, helst med profesjonell hjelp.
Jeg er heller ingen fan av medisiner, orker ikke mer zombietilstand og bivirkninger. Jeg tror på at det er tankemåten som må endre, og hele "rota" må opp for at man skal kunne bli bedre. Og det tror jeg man klarer best, uten påvirkninger av medisiner.

Tror du at du kunne klart å skaffet hjelp til dette? Kan være verdt å prøve? Jeg hadde engang ekssamboeren min med til psykologen min for å få han til forklare hvordan angst fungerer, og hvorfor jeg synes det var vanskelig å gå på kjøpesenteret. Det hjalp veldig for begge, for da skjønte han mye mer av hvordan det egentlig føles. Og jeg slapp å få så mye dårlig samvittighet.
Og kan jeg spørre, hva er du redd for? Og hva er du redd for at skal skje?
Avatar

Re: Angsten min fyller 17 år - Her er min historie

juli 14 2017 - 11:26
Nei, du har nok helt rett i at det ikke bare vil gå over. Det har tross alt pågått i 17 år og vel så det... Tror kanskje jeg har vanskelig for å innse at det faktisk finnes hjelp. Det er som om jeg kan se for meg en behandler sier noe sånn som; "Ja, basert på det du forteller, så er det ikke rart du har alle disse symptomene...." Men saken er da at jeg på en måte ikke tror på behandlerens ord. Ikke fordi jeg ikke stoler på vedkommende, men heller at jeg ikke kan se for meg et liv der angst er på et normalt nivå. Tror jeg har mye å jobbe med over en lang periode.

Jeg er vel i bunnen redd for å dø plutselig, eller få en dødelig sykdom. Men jeg frykter også de kraftige symptomene jeg får når jeg har angst, svimmelheten, uvirkelighetsfølelsen, skjelvingen. Jeg har nok typisk angst for angst og jeg frykter å få angst når jeg er på steder jeg ikke kan flykte fra eller få hjelp. Helseangsten prøver alltid å skylde på noe alvorlig, som slag, kreft osv. Så frykten for disse tingene er jo også til tider dominerende i tankene.

En annen ting som plager meg er at jeg er på et sted i livet der jeg tilsynelatende skal ha det bedre enn noen gang. Hvorfor er da angsten sterkere enn den har vært i det jeg vil kalle dårligere perioder av livet. Som du skjønner er jeg en ekstremt tankefull person som søker mange svar jeg kanskje ikke kan få. Slitsomt å ha det slik, men jeg vil, som du sier aller helst ikke benytte meg av medikamenter for å rette opp i noe som bør/kan rettes opp i ved å være umedisinert. Men jeg skal innrømme at i de verste tilfellene har jeg tenkt mye på om medisin kan hjelpe meg. Men så har symptomene avtatt og jeg har gått videre.
Avatar

Re: Angsten min fyller 17 år - Her er min historie

juli 14 2017 - 20:01
Ja, skjønner hva du sier. Har veldig lyst til å vise deg en video, eller et foredrag av Ingvard Wilhelmsen. Har du hørt om han? Hans metoder reddet meg litt når jeg var langt, laaangt nede. Si ifra, så kan jeg sende den linken til den.

Det å ha det skikkelig bra, tror jeg faktisk kan være en skikkelig trigger for mange. Man kan ofte tenke "Nå bør jeg føle det veldig bra, for nå er alt bra ellers" og da legger man et ekstra "press" på seg selv for å ha det bra. Men det kan man jo ikke tvinge frem. Og jeg har alltid tenkt (sann pessimist), at nå går jo livet så bra, så nå kommer det vel en skikkelig smell snart.. Og det å gå å vente på at noe fælt skal skje, det er jo ikke vits. Man vil jo ikke gå å være redd til man er 70, for å så dø i en bilulykke. Da har man jo rotet bort mange år av livet på å forberede seg på noe som ikke skjedde. Når noe fælt skjer, så må vi bare takle det der og da, det er ingenting man kan forberede seg på. Jeg tror ikke det blir lettere for meg å få kreft når jeg er 50 hvis jeg går å bekymrer meg for det i 20 år i forveien.

Dette er jo teoretikeren i meg som snakker, og dette må jeg ofte si til meg selv, for hodet har en tendens til å overkjøre det.. :P
Avatar

Re: Angsten min fyller 17 år - Her er min historie

juli 14 2017 - 21:11
Har ikke hørt om Ingvard, så send meg gjerne den linken :)

Hmm, spennende tanke. Og det kan jo absolutt være slik du sier, for siden jeg lever livet mitt etter angstens regler og tilpasser meg den hver dag. Hehe, jeg kjenner meg så godt igjen i det du sier om å bekymre seg undøvendig... og det er jo også trist å tenke på at man skal bruke dette livet på å bekymre seg så mye. De fleste eldre sier jo akkurat det, at dersom de skulle gjort om på noe så hadde det vært all tiden de brukte på bekymringer som ikke skjedde. Men som du sier, det kan være langt fra teori til praksis, særlig når hodet sitter bak rattet ;)
Til forsiden