Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angst om egen eksistens og døden

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angst om egen eksistens og døden

juni 1 2018 - 19:38
Hei, jeg skriver dette innlegget i håp om at å få delt tankene mine om min situasjon kan hjelpe meg å prosessere og akseptere dem. Ville også satt veldig pris på råd fra personer som har vært gjennom noe lignende tidligere.

Jeg har hatt angst og panikkanfall periodevis siden jeg var rundt 11 år. Angsten en knyttet opp til hvordan tiden hele tiden går fremover og jeg en gang vil være død og ikke eksistere. Jeg er nå 26 år, og det som tidligere kun har vært angst og panikkanfall som enkelttilfeller har de siste par månedene kommet oftere og oftere og har de siste dagene(og spesielt nettene) vært helt altoppslukende. Det kommer særlig når jeg gjør ting som ikke tar mye konsentrasjon og gjør nå at jeg gruer meg til å gjøre dagligdagse ting som å dusje, pusse tennene, gå på do, lage mat osv.

Jeg har de siste månedene gått til psykolog ukentlig, og psykologen vurderer om jeg bør henvises til DPS for et bedre tilbud. Jeg går ikke på noen form for medisin, men med tanke på hvordan dette har utviklet seg i det siste vil jeg tro at jeg sannsynligvis vil starte med det relativt snarlig.

Avatar

Re: Angst om egen eksistens og døden

juni 6 2018 - 14:33
Du er absolutt ikke alene. Det er som om jeg hadde skrevet dette selv. Jeg klarer i det daglige å holde det på avstand med å gjøre dagligdagse ting, men plutselig, særlig sene kvelder når ting er stille, treffer angsten og følelsen av hvor absurd det hele er. Det er rart, for jeg glemmer det, og så treffer det som en kule.

Jeg lurer på om vi ikke egentlig er laget for å gruble så mye. Vi har vanskelig for å bare akseptere dette med egen eksistens og døden, fordi det står så i motsetning til alt det ordnede og rutinelle i hverdagen. Jeg har begynt å jobbe litt med det, nettopp ved å prøve og akseptere at døden ikke er noe jeg kan endre eller kontrollere og at det ikke er meningen at jeg skal forstå. Jeg skal leve her og nå og nyte alle gode øyeblikk og minimere de vonde. Jeg tror at denne angsten er en av årsakene til at religioner oppstår; et forsøk på å gi mening og rammer til de tingene som vi ikke forstår.

Håper du får det bedre og at det hjelper at du ikke er alene. Det finnes jo absolutt medisiner som kan hjelpe på tankekjøret og som får ned pulsen litt. Jeg fikk Sobril av min lege, som jeg tar en sjelden gang, når jeg får panikk.
Til forsiden