Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angst og panikkanfall på skolen.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angst og panikkanfall på skolen.

aug 22 2017 - 13:55
Hei, jeg har begynnt på VG2 og sliter med sosial angst og depresjon. Jeg har hatt flere panikkanfall iløpet av i går og i dag. Jeg hadde et såpass stort anfall i dag (22.08) at jeg endte opp med å skulke skolen. Jeg er redd og lurer på om noen kunne ha hjulpet meg.
Avatar

Re: Angst og panikkanfall på skolen.

aug 22 2017 - 18:10
Hva er du redd for?

Jeg ville ha alliert meg med noen om du ikke har gjort det allerede.
Snakk med en venn, familie, fastlege eller lignende om det du sliter med, ofte så vil man bare med å få noen innspill utenifra føle seg bedre.

Ellers så er jo som du sikkert vet panikkanfall ikke noe farlig i seg selv, kun veldig ubehaglig.
Depresjon og sosial angst er behandlingsbart, og de aller fleste blir bedre kun med en runde kognitiv terapi.
Skulle det ikke hjelpe finnes det også andre behandlingsmetoder.


Avatar

Re: Angst og panikkanfall på skolen.

aug 22 2017 - 18:24
Jeg anbefaler at du oppsøker din fastlege, eventuelt helsesøster på skolen.

Da jeg gikk på videregående slet jeg med samme type problemer som du gjør. Helsesøster var redningen for meg.

Vet ikke om jeg kan hjelpe, men jeg kan komme med noen forslag til aktiviteter som mest sannsynlig kan hjelpe:

* Fysisk aktivitet. Sykle, jogg, eller gå raskt i 30 minutter om dagen. Kondisjonstrening har en dramatisk effekt på både depresjon og angst. Det er min erfaring at en treningsøkt om dagen (eller iallfall nesten hver dag - EN dag i uken er bedre enn ingenting) gjør enorm forskjell i min hverdag.

* Skriving. Skriv ned hva du er redd for, og still deg selv noen konstruktive spørsmål. For eksempel: "Hvor mange ganger har den tingen jeg er redd for faktisk skjedd?" "Hvor sannsynlig er det at den tingen jeg er redd for kommer til å skje?" Jeg liker å gjøre intervjuer med meg selv på papiret. Det er en fin måte å sortere tanker på, og det kan være morsomt også. Særlig hvis man stiller provokative spørsmål av typen "Hva får deg til å tro det?"/"Hvor har du det fra?"/"Hvorfor det?"/"Hvordan kan du være sikker på at det ikke forholder seg stikk motsatt?" osv. og deretter presse seg til å svare på disse spørsmålene.

* Prat med noen du kan stole på. Det finnes ingen god grunn til å la de følelsene du har ligge å syde inne i deg selv. Hvis du ikke har noen du føler at du kan dele disse tingene med, prøv Mental Helses hjelpetelefon eller tilsvarende tjenester. De har garantert snakket med mange som sliter med akkurat det samme som deg.

Avatar

Re: Angst og panikkanfall på skolen.

aug 22 2017 - 21:54
Batrand; hva, konkret, kunne helsesøster gjøre for deg?
Avatar

Helsesøster

aug 24 2017 - 16:55
Den første tiden kunne hun tilby gode samtaler, hvilket ikke bør undervurderes.

Hun var i kontakt med mine foreldre (med mitt samtykke), for å forklare for dem hvordan min situasjon var. Mine foreldre var da midt i et samlivsbrudd, og helsesøster bidro med innspill knyttet til hvordan deres atferd påvirket meg.

Da min situasjon ble vesentlig verre, sørget hun for at jeg raskt fikk time hos en psykolog. Og hun fortsatte med oppfølgingssamtaler også etter at jeg var i gang med samtaler hos psykolog.
Avatar

Helsesøster

aug 24 2017 - 16:59
En generell kommentar: I voksen alder har jeg vært i kontakt med helsesøster på skolen til mitt barn. Inntrykket derfra er at helsesøstertjenesten ofte vet mye om ulike tilbud som finnes, som det ikke nødvendigvis er så lett å finne på egenhånd. I tillegg har de ofte kunnskaper om ulike typer problemer, både av medisinsk og sosial karakter. Slik at man kan få god hjelp bare av å snakke med en helsesøster, og der hun eller han kommer til kort, er de ofte gode til å vite hvem de kan referere en videre til.

Det kan iallfall ikke skade å benytte seg av et slikt tilbud, hvis det finnes. De er der for å hjelpe.
Avatar

Hei

sep 1 2017 - 11:42
Jeg hadde det på samme måte, men oppsøkte ikke hjelp, det angrer jeg veldig på, så det hadde jeg gjort med en gang hvis jeg var deg.
Til forsiden