Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angst i forhold til forpliktelser/ avtaler

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angst i forhold til forpliktelser/ avtaler

jan 26 2017 - 17:16
Ja, tittelen sier vel det meste.. Er det noen andre som sliter med dette? Jeg har panikklidelse og agorafobi i svært stor grad, og dette henger tydeligvis sammen med at jeg absolutt ikke klarer de minste forpliktelser. Hvis jeg blir spurt om å være med på noe, f.eks kino, middag eller filmkveld, går jeg og gruer meg i mange dager i forveien. Selv om det er koselige ting som jeg egentlig liker. Dette er fryktelig vanskelig, ettersom jeg går glipp av veldig mye eller at jeg sliter meg fullstendig ut hvis jeg først klarer å være med.

Noen andre som har det slik? Føler meg ensom med dette.. og ja, uansett hvor mange ganger jeg har blitt med på ting så blir det ikke bedre - tvert i mot. Noen som har noen trøstende ord? Jobber ikke eller noe for tiden pga dette som sitter så sterkt i meg.
Avatar

Re: Angst i forhold til forpliktelser/ avtaler

jan 26 2017 - 20:04
uff, føler meg så mye igjen. Jeg slet med akkurat det samme for noen måneder siden, det henger fortsatt litt igjen men jeg blir bare bedre og bedre. Jeg tror mye av grunnen til dette er forventningene og presset du legger på deg selv fordi du er redd for at du ikke skal "prestere". Du er redd for at de skal synes du er uinteressant å henge med, eller at du sjal gjøre noe feil.

Min løsning ut fra dette er å klisjeaktig nok å være deg selv fullt ut, mange vil synes du er uinteressant, that's life.
Men det finnes såå mange mennesker der ute for akkurat deg! Du må bare våge å være fri!
skal du virkelig la demoene dine vinne?
Avatar

hei

jan 26 2017 - 23:29
ikke direkte slik som du, men får angst anfall av det ukjente så om jeg blir invitert til noe og ikke vet helt va som skal skje.
Avatar

Re: Angst i forhold til forpliktelser/ avtaler

jan 27 2017 - 00:21
Denknuste: så fint å høre du har blitt bedre og at det går fremover! Det gjør meg glad på dine vegne :) Kjente igjen det du skrev om forventning og prestering. Etter at jeg fikk angst, har jeg følt et slags ekstremt forventningspress om at jeg dukker opp på ting. Ingen eller ingenting som sier at jeg skal føle dette, men noe merkelig skjedde med meg etter jeg fikk det slik iallfall. Det er en ond sirker som jeg ikke aner hvordan jeg skal komme meg ut av. Gjerne kom med noen hint om hva som gjorde deg bedre.. :)

ingsle93: Kjenner meg igjen der også. Angsten blir veldig sterk hvis jeg ikke har "kontroll". Må vite hva, når, hvem, hvor lenge osv i omtrent alle situasjoner. Hvis ikke jeg vet noe av dette, får jeg skikkelig angst jeg også.
Avatar

Re: Angst i forhold til forpliktelser/ avtaler

jan 28 2017 - 11:08
Ja, kjenner meg veldig igjen i det du beskriver.
Avatar

Re: Angst i forhold til forpliktelser/ avtaler

feb 24 2017 - 14:14
Hei Christina19,
jeg har selv vært der og det er forferdelig vondt. Jeg har alltid vært veldig sosial og blitt med på det meste, så da jeg gikk på en smell for mange år siden, fikk jeg også angst for å bli med på ting. Og så toppet seg med at jeg ville så gjerne, slik at jeg presset meg til å bli med (prøvde å overse angsten), men det funket dårlig for jeg tok aldri tak i selve angsten. Angsten ble bare verre. Det er litt vanskelig å isolere den sosiale angsten fra resten av problemene, men faktor som har hjulpet meg er å akseptere at jeg har angst. Jeg tenkte den gangen at jeg skulle trosse angsten, men jeg kjempet bare mot meg selv.

Med tiden har jeg lært at: 1) det går an å overvinne angsten, men den følger ikke mitt tidsskjema. 2) Noen ganger prøver angsten å fortelle meg noe. Jeg forstod for eksempel ikke hvorfor jeg ikke hadde lyst å dra på kino, men i ettertid jeg skjønt at jeg også hadde en slags separasjonsangst for å forlate de hjemme. Jeg oppfattet imidlertid at angsten gjaldt aktiviteten. Gir det noen mening? Har du tolket angsten riktig? 3) Vær din beste venn, vis deg selv forståelse for at du føler det slik. Hvis du presser og jobber mot deg selv, så blir veien tilbake tyngre. Du er din viktigste venn:) 4) Jeg innså også at enkelte ganger heller ikke hadde så lyst, men jeg så på meg selv som en som var sosial og var med på alt, at tankene om at jeg ikke hadde lyst ble fortrengt. Det å si nei var også noe som satt langt inne, og da var jeg i konflikt med meg selv. Å ha blitt bedre kjent med meg selv, hva jeg vil osv. har gjort det enklere for meg.

Håper noe av dette kan ha vært til hjelp, masse lykke til med angsten! Ikke mist motet - du kommer deg gjennom dette:)
Avatar

feb 24 2017 - 18:35
Snoozy: Her var det mye å tenke på og lære :) Jeg jobber hardt med å finne ut av hva som gjør at jeg får angst men jeg ender bare opp med å bli enda mer forvirret. Ser jeg har gjort ganske mye likt som det du gjorde, jeg sa ja til alt før men etter jeg fikk angst begynte jeg å presse meg for livet gjennom ting. Kan ikke si nei for da er jeg svak som lar angsten vinne, tenker jeg. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å komme ut av dette her.. hadde en god samtale med broren min her en kveld, og han la merke til ting med meg som jeg ikke har tenkt så mye over før, som stemmer veldig bra. Så jeg tror jeg må finne ut hvem jeg er og litt om mine personlighetstrekk. Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive så mye, og for oppmuntring :)
Avatar

Re: Angst i forhold til forpliktelser/ avtaler

mars 1 2017 - 20:26
Samme her, er veldig mye skal,skal ikke,helt fram til det er for seint. Eksempel skulle jeg ta bussen til foreldremøte i barnehagen igår,midt på dagen igår så ville jeg plutselig ikke.. men reiste allikevel. Men endte med å reise derfra 30 min før det var ferdig,klarte ikke sitte der lengre.. jeg sitter jo i foreldre utvalget i barnehagen,og de møtene vi 9 har er ikke noe problem.men dette er første møtet jeg har vært i på 2 år med alle foreldre. Er alltid sånn med alle typer avtaler,kan avlyse i siste liten,og så sitte og angre etterpå
Avatar

^

mars 1 2017 - 21:15
Huff, kjenner meg igjen der.. kan ALDRI avtale noe lengre, alt må tas på sparket og jeg bestemmer meg helt i siste liten for om jeg klarer å bli med eller ikke.
Tenker det er ekstra vanskelig for deg som har barn og er "forpliktet" til enkelte ting som det du skrev over. Men ros til deg for at du klarte å gå på det møtet likevel!! :)
Til forsiden