Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angst for depresjonene

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angst for depresjonene

des 4 2017 - 23:26
Jeg har vært ganske dårlig siden juni. Jeg sov mye, var fjern for meg selv (kroppen min kjentes ikke min ut, mer som noen andres.), likegyldig til livet og døden, og ei lang liste. I oktober var det endelig noen som så det for det det var: alvorlige depresjoner og suicidale tendenser.
Det gjorde at ting ble bedre. Og jeg innså plutselig hvor psyk jeg har vært. Jeg har oversett hele familien min og deres angst for at det skulle skje meg noe. Og jeg har gitt beng hva som skjedde med kroppen min(Den var jo ikke min uansett).
Og det skremmer meg. Så nå jobber jeg døgnet rundt. Forholdet mitt til mat er utrolig anstrengende, og jeg må hele tiden gjøre noe. Jeg vil ikke sove, men samtidig ser jeg at jeg burde. Men jeg orker ikke stoppe. For stopper jeg tenker jeg, og tenker jeg kommer tomheten tilbake. Håpløshetsfølelsen. Trangen til å bare gå og legge meg og håpe at jeg sulter i hjel fort. Så nå sitter jeg halv tolv og vurderer å trene i steden for å legge meg. Er det noen som har noen erfaringer eller råd eller som bare kjenner seg igjen? Jeg er så rådvill...
Avatar

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver

des 5 2017 - 17:12
Jeg er ingen ekspert og det jeg skriver skriver jeg utifra egne erfaringer og ting jeg har lest og hørt i min tid som pasient i helsevesenet. Jeg håper at det jeg skriver kan være til hjelp eller trøst, helst begge, men jeg beklager på forhånd om noe av det jeg skriver er "feil". Det er ikke meningen å være påståelig...

Depresjon er så mye, det tar så mye av tiden din, det spiser deg opp og etterlater deg som et tomt skall og til du kjenner degselv igjen. Da er det lett å sove bort dagene, for det følges så mye bedre enn å leve i en mareritt av en tilværelse. Når du har det vanskelig så er lett å glemme de rundt deg som bryr seg om deg og som både blir bekymret og leie for at du har det så veldig vondt. Og det er ikke stygt ment, det er bare sånn det er av og til. Når du ikke bryr deg om deg så er det ikke alltid så lett å se/ ei heller forstå at de rundt deg bryr seg og ikke hater deg. Du er ikke en byrde, selv om det kanskje kan føles sånn noen ganger. Om døden virker som en grei vei ut så er døden er aldri en løsning. For dør du så er en ting sikkert, det blir aldri bra igjen. Aldri. Det kan tvert i mot ha ringvirkninger som gjør at andre velger det samme. Selvmord rammer dem som bryr seg om deg og etterlater et hull som aldri vil fylles av noen andre.

Noen ganger er det fint å få satt ord på de følelsene og tankene du har, det kan virke som en lettelse og kan være bra for deg. Men å dvele over sykdom og hvor syk du har vært kan være med på å fylle deg med skyld og angst. Du må forstå at det at du har vært syk aldri er din feil, vi kan alle bli syke og vi kan alle drite oss ut.
Nå vet jeg ikke hva som skjedde i juli, eller hva du mener når du sier at du ga beng til hva som skjedde med kroppen din, men du skal vite at det er ytterst få ting du kan gjøre med degselv som ikke kan bli bedre med tiden.
Det er mange av oss mennesker som sliter med mat og føler at vi trenger å få gjort noe med hvordan vi ser ut, eller spisemønstre, eller at vi tenker at vi skulle trent mer. Tanker som "burde", "må", "skulle" er ofte med på å forverre er spiseproblem og gjøre ting vanskeligere. Slankekurer fungerer kun i en periode og mange ender faktisk opp med å legge på seg mer enn det de i utgangspunktet veide. Helsedirektoratet har kommet ut med anbefalinger om kosthold og kostholdsendringer som det går an å søke opp. I tillegg finnes det mange bøker og artikler om hvordan du kan endre livsstil og gjøre varige endringer så du har det bedre med degselv. Bare tenk: hadde det funnes en ultimat slankekur som gjorde folk slanke og som holdt dem slanke så hadde ikke slankeindustrien håvet inn millioner av kroner hvert år.
Mange guider til et varig vekttap anbefaler deg som bruker til å skrive en liste med grunner for å endre livsstil og skrive mål og delmål over det du ønsker å oppnå, samt å finne inspirasjon og råd fra andre som har oppnådd en varig, sunn livsstil endring.

Har du lest om søvn og påvirkningen for mye og lite søvn har for helse og humør? Hvordan din psykiske helse kan ha fordeler ved en gjevn døgnrytme? Du nevner trening, trening kan også tilpasses oss som har episoder med dyp depresjon. Søk opp fordelene med det å trene gjevnlig og du vil finne at moderat til rask gange og kondisjonstrening har like god effekt på kroppen som antidepresiva har. Med å trene et par ganger i uken fast vil både søvnen din bli bedre, humøret vil bli mer stabilt og du vil ha mindre vondt i kroppen og mer energi. True story. Det anbefales forøvrig å trene tidlig på dagen så du roer deg ned når det nærmer seg leggetid.

Når det gjelder tunge tanker og håpløshetsfølelse så er desverre ikke det noe det går an å komme fra og det er noe alle føler på i perioder. Det er ikke greit å føle seg så nedfor at det går ut over helsen og påvirker negativt hvordan du fungerer hverdagen, da er det lurt å finne hjelp. Det finnes flere behandlingsformer for å få det bedre og hva som fungerer for noen fungerer gjerne ikke like godt for andre. Mens noen sier at det å meditere hjelper for å få bort mørke tanker så føler andre at de responderer bra på kognetiv adferdsterapi der du sammen med en veileder går igjennom hvordan du kan lære hjernen å tanke anderledes og hvordan du kan få bukt med vanskelige tanker og følelser og på denne måten gi deg mulighet til å kontrolere bedre hva som skjer med deg og hvordan du kan jobbe med degselv for å få det bedre da. Det finnes egne kurs for depresjonsmestring og behandlere som har spesialisert seg på dette feltet. Det er grunn til å føle håp! Endring er mulig!

Håper du har det litt bedre i dag, av og til er en god natts søvn nok til å skremme de aller mørkeste tankene vekk i hvertfall en stund. Husk: tanker er ikke sanne bare fordi du tenker dem, følelser er midlertidige og dette klarer du!


Avatar

Re: Angst for depresjonene

des 9 2017 - 22:36
Det jeg mener med å gi beng er at jeg ikke brydde meg om jeg skadet kroppen min så alvorlig at jeg aldri vil kunne gjøre det godt igjen. Et par ting jeg gjorde i sommer har skadet den fysiske kroppen min for livet, og økt sjansen for at jeg dør ung( jeg vil helst slippe å gå i detalj, for andres skyld, jeg vil ikke trigge noen, send meg heller melding), så ikke si at det ikke skjer.

Og jeg vet om behandlingsformer, jeg har vært innom de fleste( selv om fåtallet hører på meg når jeg bokstavelig talt gir dem fasiten på hva jeg lider av).

Jeg bare liker ikke at jeg kan bli så hjelpeløs og farlig for meg selv og dem rundt meg. For jeg liker å ha kontroll, og jeg er redd for å dø, eller enda verre, skade noen! Jeg er redd for å miste håpet igjen, eller droppe ut av livet mitt igjen, fordi det er så mange som kjemper for meg, og jeg skylder dem å sloss for å holde ut til de får den riktige hjelpen på plass, noe jeg vet vil gjøre livet mitt bra. Jeg er bare så redd jeg skal miste håpet før vi når dit...
Avatar

angst for depresjonene

des 11 2017 - 17:31
Så utrolig kjipt :( jeg håper at det vil komme mer om psykisk helse og mestringsstrategier i pensum på skolen.
Noen ganger gjør drastiske handlinger oss mer oppmerksomme på hva som er viktig i livet og er med på å gi et perspektiv du ellers ikke ville hatt. Det som har skjedd har skjedd og det er nok lurt å ikke gå innpå detajene.

Du sier at du har en fasit av hva du lider av? Vil det si at du vet hvilken behandling du vil ha? Og kan det bety at du selv kan ta grep om problemene? For ingenting er bedre enn å være bevist på sin egen helse og bedring. Det viktigste er jo å holde hodet over vannet og være oppmerksom på egne tanke- og handlingsmønstre. For når alt kommer til alt er det du som må ville jobbe for å bli bedre, ingen andre kan kjempe den kampen for deg.

Jeg tror at mennesker trenger mennesker og at alt som holdes inne for lenge har et potensiale til å bli farlig for personen det gjelder og personene rundt. Om du merker at du mister kontroll og vil skade degselv eller andre har du et ansvar for å kontakte hjelpeapperatet rundt deg (lege, legevakt, behandler) og legge degselv inn. Det er ingen skam om å be om hjelp.
Noen finner hjelp i en kriseplan der det konkret settes ord på hvilke aspekter i livet ditt som er vanskelig og hva du kan gjøre der og da. Og så går det også an å kontakte AAT (akutt ambulant team).

Videre oppfordrer jeg deg til å finne aktiviteter som gir deg glede (om enn bare litt avkobling fra tankene dine) og selv prøve å finne ut av hva som gir deg håp, skrive dem ned og kanskje også snakke med andre om håp og framtidstro.

Lykke til! :)
Til forsiden