Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Angst for å bli kvalm og kaste opp

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Angst for å bli kvalm og kaste opp

mars 10 2017 - 11:06
Hei.. Jeg sliter med panikkangst og agorafobi i stor grad. Angsten arter seg slik at det begynner med intens kvalme, på det verste har jeg kastet opp, og etter de 2 gangene har jeg vært skråsikker på at jeg kommer til å kaste opp hver gang jeg får angstanfall. Klarer nesten ikke å gjøre noe lengre, går aldri på kino eller spiser ute lengre, reiser ikke på kjøpsenteret heller, jeg er helst bare hjemme med mindre det er noe jeg er nødt til å ordne. Tør liksom ikke noe fordi jeg kjenner angst-kvalmen kommer hver gang jeg skal noe. Det er riktignok nesten 6 mnd siden sist jeg kastet opp pga. angst men jeg er like redd hver gang angsten og kvalmen kommer. Ser det er flere her inne som har det litt sånn. Tenkte det hadde vært fint å kunne dele erfaringer og eventuelle råd hvis det finnes noen. Jeg er iallfall åpen for alt :)
Avatar

Re: Angst for å bli kvalm og kaste opp

mars 10 2017 - 19:35
Jeg sleit veldig med dette for rundt et år siden, så jeg føler med deg - det var helt jævlig. Jeg klarte å ikke handle mat, dra på treningssenter, være med venner osv fordi jeg tenkte jeg skulle komme til å kaste opp. Jeg har nesten kommet meg helt over det nå etter mye trening. Det eneste som faktisk hjelper (i hvert fall i mine øyne) er å eksponere seg for frykten.

Det er veldig vanskelig å kaste seg ut i eksponerings-treningen men det som er bra med det er at man merker fort fremgang om man faktisk går fullt inn i treningen. Jeg dro til butikken i rush-tiden og stilte meg sist i køen slik at jeg skulle kjenne på angsten lenge. Etter et par dager med slik trening så var det ikke skummelt i hele tatt lenger. Dette kan du gjøre med venner og/eller familie for å gjøre det mindre skummelt.

En litt mindre skummel måte å bli bedre på er å gjøre det mer gradvis. Som å gå på kino når det er lite folk der, gå på restaurant med få gjester, dra på kjøpesenter med en plastpose med deg (slik at du kan kaste opp i den om du absolutt må - men du får helt sikkert ikke bruk for den) og dra på handletur i butikker med lite folk. Ettersom det blir lettere kan du gå over til butikker med flere mennesker.

Vi som har hatt den frykten for å kaste opp overdriver veldig folks reaksjoner på at noen skulle kaste opp i offentligheten. Stort sett så tror jeg folk ville spurt om det går bra med deg og hjelpe deg istedenfor for å se ned på deg.
Avatar

Jeg sliter nesten mer med eksponeringen

mars 10 2017 - 21:32
Huff, så grusomt at du hadde det såpass ille! Stor respekt til deg for at du klarer og har klart å utsette deg for ubehaget. Problemet mitt er bare at jeg sliter så voldsomt med å eksponere meg for ting, fordi jeg bor litt avsides til og alt av restauranter og kino er en halvtimes tid unna i bil. Altså på grunn av agorafobien føles dette så veldig langt hjemmefra, langt borte fra det "trygge".
Familieselskap er også grusomt, jeg presser meg for harde livet gjennom det men det blir liksom ikke bedre. I flere tilfeller føler jeg faktisk at eksponering gjør det verre. Jeg gjør ett eller annet feil, jeg tror kanskje jeg kaster meg over for mye på en gang i stedet for små skritt.

Vi overtenker nok en hel haug vi som sliter med dette ja, men jeg skulle faktisk ønske at folk IKKE brydde seg hvis jeg faktisk må spy, for jeg hater den derre "stakkars deg, går det bra?" for da blir jeg merkelig nok enda mer stressa.. dette er så grusomt og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette når jeg faktisk ikke klarer å utsette meg for det. Finnes det ikke noe alternativ for de som ikke klarer det liksom? For det er vel alltid noen som ikke klarer det?
Avatar

Bare for å normalisere litt!

mars 10 2017 - 22:38
De fleste mennesker er redd for og synes det er ekstremt ubehagelig å kaste opp. Spesielt offentlig og i ubeleilige situasjoner...
Veldig leit at angst fører til kvalme som igjen fører til oppkast - blir en ond sirkel. Kanskje du må øve deg på å roe deg ned når du føler på angsten? Eksponering fører til at en blir tvunget til å få en opplevelse om at det kan gå bra. Men det kan også være lurt å øve seg på å takle frykten og angsten, siden frykt i seg selv er en normal reaksjon☺ takk for at du deler ☺
Avatar

^

mars 10 2017 - 23:57
Tusen takk for forståelse og kloke ord :) Det er vel en kombinasjon av eksponering og å prøve å kontrollere angsten jeg må prøve på, litt som du sier. Jeg har fått skrekken for fagfolk etter som de bare skulle presse meg ut i ting hele tiden uten å høre på _mine_ behov, så nå står jeg alene..
Avatar

Re: Angst for å bli kvalm og kaste opp

mars 11 2017 - 17:36
Takk for det :) Jeg skjønner godt at du sliter med eksponeringen. Det tok flere år før jeg i hele tatt turte å prøve å eksponere meg for angst og OCD (som jeg også har). OCDen sliter jeg enda ofte med å eksponere meg for. Eksponering for den sosiale angsten/kvalmen var noe jeg rett og slett måtte gjennomføre, da jeg ikke ville klart å leve omtrent uten å handle mat. Jeg fikk mine foreldre til å hjelpe meg med handlingen, men samtidig verget jeg meg veldig for å spørre de om hjelp da jeg ikke ville være 25 år gammel og avhengig av mine foreldre for de "minste" ting.

Det finnes sikkert alternativer om man ikke klarer å gjennomføre eksponeringen. For eksempel kan det være en god psykolog som (hvis personen er veldig dyktig) kan snakke deg ut av problemet, eller i hvert fall hjelpe deg en del på vei. Medisiner mot angst kan også hjelpe en del - men der er det jo ofte mange bieffekter og er vanligvis ikke en løsning på sikt.
Avatar

^

mars 11 2017 - 19:34
Du har hatt litt å slite med du også høres det ut som ja.. OCD høres grusomt ut, utfra det jeg har hørt om det. Man må liksom venne seg til å begynne å leve "normalt" på nytt igjen, på en måte. Bort med alt det trygge og vante, og frem med det nye, usikre, men det som anses som normalt.. Klapp på skulderen din for din fremgang!! :)

Medisiner er ikke et alternativ for meg. Da vil jeg heller bruke dobbelt så lang tid på å bli god igjen uten. Jeg mistet litt tilliten til fagfolk etter alt det presset de utsatte meg for, følte meg ikke hørt og det var liksom ikke innenfor mine rammer følte jeg. Derfor tør jeg ikke å oppsøke hjelp for jeg orker ikke å høre det samme igjen eller gå gjennom det samme helvetet en gang til, for så å bli ødelagt på nytt. Men jeg tror ikke jeg klarer dette alene..
Til forsiden