Tilbake Tilbake: Angst

Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Agorafobi og panikkangst

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Agorafobi og panikkangst

aug 2 2017 - 12:12
Hei alle likesinnede :)

Jeg vil svært gjerne komme i kontakt med andre som har plager i form av agorafobi med eller uten panikkangst - både de som har det sånn og de som har hatt det sånn.

Jeg er en dame på 33 år som har slitt med denne problematikken i en del år, men det har kommet og gått og jeg har levd et lykkelig liv med en flott samboer, familie, venner og en interessant jobb.

De siste månedene har jeg imidlertid kræsjlandet helt, og har ekstrem angst. Angsten for å dø osv, den lammende angsten kommer som oftest i forbindelse med at jeg utsetter meg for "utrygge" situasjoner, men har begynt å bli mer permanent også på trygge steder.

Jeg vet at det er agorafobi - frykt for å være langt unna sykehus og sentrale strøk - som er mitt hovedproblem og opphav til angsten. Jeg har f.eks. store problemer med å være på øde stede, dette er nå ikke mulig for meg.

Overalt leser jeg at det skal være så gode prognoser for angst, men jeg synes selv at svært lite hjelper. Dette er i ferd med å ødelegge livet mitt, og jeg gjør ALT for å bli bedre; går til psykolog, eksponerer meg og leser selvhjelpsbøker.

Jeg ønsker å høre fra det som har det sånn, sånn at vi kan hjelpe hverandre. Kanskje hjelper det å sette ting i perspektiv når en ser at andre også har det på samme måte, men at en jo aldri ville tenkt at vedkommende var i en livstruende situasjon. Jeg vil også svært gjerne høre fra mennesker som har hatt det sånn, men som har klart å komme seg ut av det.

Håper jeg får mange svar fra dere der ute. Jeg heier på oss alle sammen
Avatar

Panikkangst og agorafobi her..

aug 4 2017 - 11:24
Hei. Så vondt å lese at du også har det slik. Jeg er ei jente på straks 20 som har slitt med ekstrem agorafobi i et år nå. Har hatt et snev av det siden jeg var liten, men ikke så kraftig at det har hemmet meg noe særlig i hverdagen - før nå.

Jeg jobber ikke, og prøver å kutte ut den tanken om å måtte skaffe meg jobb fortest mulig, og heller fokusere på å eksponere meg der jeg klarer og jobbe med meg selv. For jeg kan jo ikke ha en jobb og ikke klare å komme meg dit pga. agorafobien.. For meg arter angsten seg slik at jeg ikke kan være langt eller lenge hjemmefra. Utenfor bygda her jeg bor føles alt "utrygt" og jeg er redd for å miste kontrollen over angsten og få panikk. Noe som har skjedd før og jeg takler ikke det ubehaget.

Jeg går ikke til psykolog lengre fordi jeg måtte slutte siden jeg ikke klarte å reise så langt hjemmefra for å komme meg ut dit. Så nå prøver jeg å takle ting på egenhånd.. Du må gjerne sende meg en melding hvis du ønsker. Jeg heier på deg også!
Avatar

Re: Agorafobi og panikkangst

aug 7 2017 - 13:57
Har hatt agorafobi med panikklidelser i ca 10 år. det vil si at jeg klarer og gå 150 meter fra mitt hus. ellers må jeg bruke bil med følge. har samboer og flere barn der elste er 5 år.

Mitt håp er og bli helt frisk, men ingen ting har hjulpet til nå. jeg kan alt utenat det psykologer sier og vet at jeg står ved målstreken. alt jeg trenger og gjøre er og ta en fot fremfor den andre og gå ut i verden og møte angsten. da er jeg angstfri før jeg vet ordet av det.

Men......jeg klarer det bare ikke. er som om verden forandrer seg 100 meter borti gata her. alt blir grått og trist, som om jeg er i hellvette. jeg ser ikke mennesker eller hus lenger, alle tankene går bare innover i hodet mitt. der det jobbes på spreng med tanker som visker, STOPP, SNU, DETTE ER RASKESTE VEIEN HJEM. mens kroppen føler på vær en nærve i kroppen.

Dunk-Dunk-Dunk går jeg 50 meter til får jeg panikk, tunellsyn, prikking, puster, skjelver, all musklatur i kroppen blir svakere. her blir resten av verden borte-svart, kun et lite kikkehull på størelse med en appelsin den jeg kan navigere meg selv hjemover. Trygg igjen. Får ikke og bli gærn må man fylle dagene med gjøremål, lage mine egne prosjekter osv.

Men jeg har en plan : )
Skal pakke en sekk med mat, penger vann osv. bare gå til det blir ubehagelig og sitte der til det blir bra. gå 10 meter til osv. helt til jeg blir frisk, host hark....

I begynnelsen følte jeg meg innestengt, at ikke jeg kunne dra noe steder, ingen venner, familie. alene med samboeren som kunne dra ut på byen, besøke venner osv. satte på badet og gjemte meg mens jeg gynget frem og tilbake med hodet mot veggen og skrek høyt inni meg. Red for og bli gærn. Da begynte jeg også å få tilleggs angst. såpe meg inn i dusjen er farlig. bake brød er skummelt, en viss det skjer noe da vil jeg bruke 5 minutter med og vaske bort såpe eller deig osv.

Så da begynte jobben med og fjærne småangsten, det gikk fort, noen uker.

Det Er Håp
En av ungene mine måtte på sykehuset etter han falt ned trappa for en stund tilbake. Selvf når jeg var alene med ungene en helg. det gikk over al forventning, jeg følte meg fri for angst i et døgn, sånn nesten da.


Til forsiden