Tilbake Tilbake: Angst

Fienden

En hyggelig kveld med gode venninner,
Latter, sang og fine minner.
Plutselig kommer en gammel bekjent...

En hyggelig kveld med gode venninner,
Latter, sang og fine minner.
Plutselig kommer en gammel bekjent.
”Hei, hvordan går det? Bra, sånn omtrent”
En hyggelig prat om våre livs veier.
Da jeg merker at magen avfeier.
Hva var det jeg så der som glimt i ditt øye?
Følelse av noe jeg ikke kan drøye.

Jeg spør noen andre om å følge meg hjem
Det gjør meg nemlig mer bekvem.
Hvem hadde trodd du fulgte etter
Og du deg selv sånn fremsetter
Som at du har krav på meg
Uten noe om og men.
Et nei er tydeligvis et fremmed ord for deg.
Heldigvis låste jeg etter meg…

Høye dunk fra vinduer og dører
Du skal inn, samme hvor det deg fører.
Jeg er alene og kjenner hjertet banker
Og i hodet raser alle verdens tanker.
Nå tar livet slutt.
Angsten river og er akutt.
Så blir alt stille og jeg står der i mørket
Tårene triller, kroppen føles som tørket.

Hver muskel i kroppen er spent.
All energi som var er utbrent.
De siste måneders jobb føles forgjeves
Gamle minner de gjenoppleves .
Den helvetes angsten er vanskelig å fordrive
Den avler bare alt av det destruktive.
Tryggheten er helt borte
Og jeg bygger meg nå det store fortet.

Så nå sitter jeg her så liten og redd
Føler meg rett og slett helt avkledd.
Er døra låst? Var det en lyd jeg hørte?
Hvordan få frem hvordan dette meg rørte?
Jeg bretter opp ermene og prøver på nytt
Dette skal faen meg ikke få meg forknytt.
Så gi meg nå styrken jeg trenger.
I form av både pågangsmot og venner.

Til forsiden